Nyhetene

Artikler om skole

KUF-budsjettet vedtatt i Stortinget

Anne - mer praksis

Her er mitt innlegg i budsjettdebatten i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:

Kunnskapsministeren har ved flere anledninger gjort det til et poeng at regjeringa har gått til verket ved å prioritere skarpt. Det høres tilforlatelig godt og fornuftig ut, og mange av de tiltakene, eller prioriteringene, som er justert opp i dette budsjettet, er det også full enighet om i denne salen. Det er derfor grunn til å gratulere kunnskapsministeren med gjennomslag for gode forslag, og for at han kom seg helskinnet gjennom det som sikkert var krevende regjeringsforhandlinger på kammerset.

Det såkalte lærerløftet inneholder mange elementer som Senterpartiet stiller seg bak, for videreutdanning av lærere og statlig medfinansiering av vikarutgiftene er jo ingen nyvinning som Høyre og Fremskrittspartiet står alene om. Det er en videreføring av det den rød-grønne regjeringa satte på skinner allerede gjennom bl.a. strategien Kompetanse for kvalitet. Før rød-grønn tidsregning var det nemlig ingen statlig strategisk satsing på dette. Med den rød-grønne regjeringa ble dette systematisert og gitt prioritet i samarbeid med skoleeiere og lærere, med statlig føring på faglig innretning osv. – et målrettet arbeid som tar tid.

Så er det, som allerede nevnt, flott at regjeringspartiene og opposisjonen kan stå sammen om å løfte videreutdanningen ytterligere i 2014, sånn at enda flere lærere kan bli tryggere i sine fag og bedre til å lære bort.

Men det er aldri noen gratis lunsj, eller dugurd, som vi sier. Denne satsingen kommer ikke uten regning, og adressaten er elevene. Til å være et parti som påberoper seg å satse på kunnskap, synes kunnskapsministerens eget parti å fravike dette når det kommer til praktisk politikk. Kunnskapsgrunnlaget er klart: Forskning viser at gode skoleresultater avhenger av en god lærer, men også av aktivitet og ernæring. Det blir en litt billig og enkel retorikk å si at en skal prioritere det viktigste først og satse på videreutdanning på bekostning av frukt og grønt. Som nevnt er vi ikke uenige i prioriteringen av kvalitet i undervisningen i form av videreutdanning, og vi har gitt det prioritet, men det har vi greid i balanse med andre gode formål som også har betydning for hvor godt utbytte ungene får av undervisningen. Når regjeringa først forlater sitt eget mantra om å holde igjen på oljepengebruken, virker det egentlig litt trassig, men kanskje først og fremst litt smålig, å nappe eplene ut av hendene på elevene. Det er ikke sunt.

Jeg sa fra denne talerstolen i trontaledebatten at utdanningskapittelet i regjeringserklæringen minner meg mye om H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær. Ikke overraskende følger tilleggsproposisjonen opp dette, med «klesplagg» som lærerløft og yrkesfagløft. Jeg er glad for at keiseren er såpass klok at han bruker arveklær. Jeg vil minne om at det var brei tverrpolitisk tilslutning til reformen Kunnskapsløftet, og hovedlinjene i skolepolitikken har det vært stor enighet om. Særlig er det viktig med tidlig innsats og satsing på å forsterke lese-, skrive- og regneferdigheter – som regjeringa allerede har styrket. Dette er bra.

Så har jeg også regnet med at de nylig framlagte PISA-resultatene ville få en viss oppmerksomhet her i dag, og det er naturlig nok. Det er ingen grunn til å konstruere et bilde av at den norske skolen nå har dumpet i matte. Ja da, vi skulle vel alle ønsket at framgangen fra 2009 hadde holdt seg, og at Norge hadde avansert på rankingen. Men jeg tror vi gjør klokt i å lytte mer til dem som har analysert resultater, enn dem som lager avisoverskrifter, og la meg legge til – dem som ønsker å bruke denne testen til å felle en politisk dom over nasjonal kunnskapspolitikk de senere årene. Det er tross alt snakk om marginale forskjeller, og hovedtendensen er at resultatene er stabile over tid. Stabilt dårlige, vil vel noen hevde. Ja vel – ikke helt den ligaen vi skulle ha ønsket oss, men vi kan ikke felle en sannferdig dom over læringsutbyttet til norske elever basert på denne testen. Vi kan ikke enøyd se på skåren. Vi må også telle med andre vurderinger og undersøkelser. PISA tester noe, men slett ikke alt, og det positive med PISA har vi ikke hørt for mye om.

Det er ingen grunn til å si seg fornøyd med PISA-resultatene isolert sett, men det er heller ingen grunn til å utstede krigserklæringer. La gå at regjeringa føler behov for å skape seg et godt utgangspunkt for sin misjon – og for posten som statsråd– ved å erklære krisetilstander, men la oss ikke med det kaste godt arbeid i skolen ut med badevannet og innrette undervisningen sånn at den skal tekkes internasjonale og nasjonale testregimer. Det hadde vært klokt om vi nå kunne lytte
til dem som faktisk har dykket ned i testresultatene, og til hva resultatene faktisk forteller. For det første, justert for feilmarginer viser PISA at vi slett ikke har gjort noen bratt dupp i kurven, men ligger stabilt over tid. Sjøl om vi skulle ønske at kurven hadde pekt oppover, er det gode tegn til forbedring på lavere trinn. Det viser resultatene fra TIMSS- og PIRLS-undersøkelsene. I våre naboland er tendensen motsatt.

Det er ingen, verken skolepolitikere eller lærere, som er uenige i at vi som nasjon har en utfordring når det gjelder realfag. Det er ingen nyhet, og det er faktisk tatt tak i allerede. Men vi kan sjølsagt gjøre mer. Realfagsstrategien er kjent og satt på skinner av den rød-grønne regjeringa, og den må vi bygge videre på. Langt viktigere enn å fokusere på rankingplasseringen er det å se på hva forskerne påpeker som forbedringspotensial, og konkrete tips til hva lærere og elever sammen bør bli flinkere til.

Stikkord er: Anvendelse av kunnskapen eller, med andre ord, matte i praksis og mer praktisk naturfag. Innholdet i timene og variasjon i undervisningen er langt viktigere enn antall timer.
Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene og en samlet opposisjon kan stå sammen om viktige tiltak for å løfte yrkesfagene – både gjøre det lettere å få flere læreplasser og heve kvaliteten på undervisningen – sånn at vi forebygger frafall. Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at denne reformen hadde liten eller ingen innvirkning på yrkesfagene. Når regjeringen lanserer et såkalt yrkesfagløft, er det mer egen-PR enn ny politikk.

Jeg minner igjen om at det såkalte løftet ble påbegynt av den rød-grønne regjeringa, med endringer først i ungdomsskolen, ved bl.a. å innføre valgfag og gjøre forsøk med arbeidslivsfag. Deretter ble som nevnt evalueringen av yrkesfagene presentert i en melding til Stortinget som ble vedtatt i denne salen i juni i år.

Det er ikke bare i nasjonalforsamlingen vi banker budsjetter om dagen. Landets 428 grunnskoleeiere og 19 skoleeiere i videregående opplæring baler også med budsjettet for neste år. Jeg merker meg med bekymring at det i seks av ti kommuner er foreslått kutt i skolebudsjettet. Av dem som svarer at det er foreslått kutt, melder sju av ti at det er foreslått kutt i lærerårsverk. Begrunnelsen for kuttene er i all hovedsak svak økonomi i kommunene. På vegne av elever, lærere og foreldre vil jeg derfor utstede en bekymringsmelding til kunnskapsministeren.

Det hele er egentlig enkel matematikk: Dersom ikke kommunene som skoleeiere settes i økonomisk stand til å oppfylle de forventningene som settes til en god skole, blir det heller ikke et kvalitetsløft og et lærerløft – tvert imot. Det er ikke kommunal handlefrihet å måtte foreta store grep i fordeling av lærertetthet, pedagogisk organisering og kvalitetsutvikling på grunn av behov for å saldere budsjettet. Kutt i skolebudsjettene vil i praksis bety bl.a. enda flere elever i større klasser, mindre tid til oppfølging av elevene, mindre praktisk undervisning, færre vikarer, mer sammenslåing av klasser og færre lærere på etter- og videreutdanning – stikk i strid med det vi vet er viktig for å sikre alle elever mulighet til å bli sett, til å motiveres og til å utvikle seg faglig og sosialt.

Til slutt: Det er for meg et paradoks, og rimelig uforståelig, at en regjering som sier at de satser på kunnskap og forskning, går inn for å kutte i forskningsinnsatsen i landbruks- og matsektoren. Det er totalt ubegripelig at en statsråd som i denne salen senest i går sa at målet for regjeringa var både å øke matproduksjonen og sørge for økt lønnsomhet og være statsråd for forbrukeren, ikke ser at utviklingen av produkter fra det norske landbruket bør skje på kunnskapsbasert grunnlag.

Landbruksministeren pratet i går med liv og lyst om alt hun hadde fått se av ny teknologi i landbruket etter at hun ble minister. Det er kjempefint, og jeg håper også hun får et lite innblikk i hva f.eks. forskning på planter og dyr har ført til for landbruket. Kutt i forskningsmidler til landbruks- og matsektoren vil ikke bidra til økt innovasjon og et mer robust landbruk, heller ikke til økt trygghet for forbrukeren, men tvert imot til det motsatte. Det er for meg og Senterpartiet en gåte, så jeg håper at kunnskapsministeren kan gi en god forklaring på det i sitt innlegg i dag.

Mer lek og praktisk arbeid i realfagene! #Pisa 2012

Pisa skjeve tårn

I dag kom Pisa 2012:. en internasjonal undersøkelse som blant annet måler 15-åringers ferdigheter i matematikk, naturfag og lesing. Pressekonferansen .Overkriftene skriker allerede i mot oss: Det har aldri vært værre:! Norge ligger litt under OECD-gjennomsnittet, men ikke signifikant. Vi har gått tilbake fra 2009-målinga som viste en framgang. De norske 15-åringene som gikk i skolen i fjor gjorde det altså ikke godt på prøva. Det er ikke bra, og vi må hele tiden jobbe for å bli bedre, men hva er svartet vi som politikere nå skal gi? Hva nå? Jeg sier: Bygg videre på det som har vært vellykket i småskolen til nå! Lek mer og tør å være mer praktisk!!

Elevene som er målt i denne testen begynte på norsk skole høsten 2004. De var altså så heldige at de startet i barneskolen i overgangen fra en reform» til en annen. Heldige?! Neppe! Det var mye diskusjon om den nye reformen som skulle komme, Kunnskapsløftet . Ikke nok med at det skulle innføres en ny reform, men det skulle utarbeides nye læreplaner. Hvem lagde de nye læreplanene? Jo, skolens pedagogiske personale – ofte de samme folka som underviser. Det ble mye snakk om tidstyvene i skolen i etterkant av innføring av KL06. Ikke bare skulle det lages nye læreplaner, men hele innretningen av reformen var ny: Vi gikk fra en “innholdsreform” til en “målreform”. De sentrale myndighter bestemte hva slags mål elevene skulle oppnå etter de ulike trinnene, mens innholdet/hvordan de oppnådde kompetansen var opp til den lokale skole.

I

Det er ikke et forsøk på en bortforklaring, men det er et forsøk på en forklaring som nesten ALDRI en eneste nyhetsjournalist eller politiker trekker fram! Overganger og ikke minst overganger mellom reformer er no dritt for elevene!! Vi ser det samme tendensen for de elevene som begynte i 1997-98 som 6-åringer – det er DE vi leser om i frafallsstatistikkene nå som ikke har gjennomført videregående skole 5 år etter endt skolegang… Jeg bare nevner det….

I fjor fikk vi vite at norske 10-åringer er best i Norden og viser POSITIV framgang! Det er strålende! De elevene vil ikke kunne gjennomføre Pisa-undersøkelsen før om 5 år, altså i 2018. Men det betyr at: De tiltakene som er gjort med innføring av KL06, forskriftsfesting av tidlig innsats , egen lesestrategi i og egen matematikkstrateg , osv så langt ser ut til å virket. Det MÅ VI IKKE GLEMME nå når vi skal finne syndebukker (de rød-grønne) og tiltak som skal virke. Alle er for å etter- og videreutdanne lærere feks.

Så er jeg levende opptatt av at vi ikke NOK EN GANG bosser på tiltak og faller for fristelsen til å si at “vi må ha flere mattetimer!”. Jeg tror vi skal lære mer av finnene enn at de starter et år senere på skolen og har færre timer styrt fra sentrale myndighter: Vi må lære at variasjon i timene er det viktigste for læring! Alle unger lærer like forskjellig som vi voksne gjør. Vi må leke mer og eksperimentere mer, og KLART ha mer naturfag og eksperimentering i klasserommene – og ute!

Det er ikke farlig å ha det artig og leke i skolen dersom læreren vet hva han gjør! Å skrive side opp og side ned med mattestykker er ikke en garanti for økt kunnskap. Akkurat som det ikke er noen garanti for å kunne sykle bare man skrive hvordan man gjør det mange nok ganger…..

Stopp skolenedleggingane

Eg er fortvilt over det som skjer med skolane i Troms. Fylkesrådet vil legge ned eit utal linjer og tilbod rundt om i fylket. Tilbod som er viktig for elevane, skolane og lokalsamfunna i heile fylket. På toppen av det heile, som rosinene i pølsa kan du vel seie, varslar no fylkesrådet at dei vurderer […]

Dette innleggett Stopp skolenedleggingane kjem opprinneleg fråEit stykkje av verda.

Et Oljeeventyr fra virkeligheten

Det var en gang en samfunnsøkonom som het Jens. Han ble statsminister i verdens rikeste land. For å sørge for at oljepengene skulle bidra til alle fremtidige generasjoner, snekret han og Øystein Olsen en regel. Ikke bruk mer enn 4%  eller avkastningen av oljefondet Norge har på bok, befalte Jens og Øystein. De kalte regelen over alle regler for […]

Nei takk til karakterforsøk i barneskolen

Karakterer to barn

Flere Høyre-kommuner ønsker nå å gjøre forsøk med karakterer i barneskolen. Denne helga hører vi om Bergen kommune som vil gjøre forsøk i ett år (!)

Hvorfor i all verden er disse kommunene så ivrige på å innføre karakterer i barneskolen? Forskning viser (Black&William, Stadler og Hattie) at tallkarakterer i barneskolen ikke har læringsfremmende effekt. Jeg har hørt opptil flere Høyrepolitikere si at OECD sier at Norge trenger tallkarakterer i barneskolen. Det er faktisk feil. OECD sier ikke at vi bør ha tallkarakterer i barneskolen, men at vi må ha bedre kultur for vurdering, klare tilbakemeldinger. Det viktigste med vurdering er at den fører til videre læring for elevene. Det tok den rød-grønne regjeringa tak i. Ny vurderingsforskrift kom i 2009. Den er svært omfattende og legger stor vekt på underveisvurdering.

Tallkarakterer fører til konkurranse, ikke spesifikt til ny læring. Black&Williams viser i sin forskning til at tallkarakteren faktisk heller virker forstyrrende enn fremmende for læring. Tilbakemeldingene er viktigere. Tallkarakterer i ungdomsskolen bør vi derimot ha fordi elevene skal søke seg videre i skolesystemet.

Å innføre tallkarakterer i barneskolen er altså ingen god ide. Det er heller ingen god ide å drive egne norske forsøk med det. Det er feil bruk av tid for lærerne, og feil bruk av skattebetalernes penger. Dette har kunnskapsministeren sett (stemte mot forslaget på Høyres landsmøte), men flertallet i hans parti har hatt vondt for å se det. De har vært opptatt av ideologi. “Konkurransesystemet vil motivere elevene til å prestere bedre”. Forskning, som Høyre ellers er opptatt av, viser altså ikke dette. Ja, det kan hende noen blir motiverte til å gjøre det bedre når de får tallkarakterer, men forskningen sier altså at det er forholdet mellom lærer-elev som er den viktigste faktoren for læring. Det handler om lærerens evne til å motivere, begeistre og inspirere. Hvor mye fagkunnskap en lærer har er overraskende nok heller ikke det aller viktigste. Det er vel fortsatt slik da at det ikke er sikkert at du blir en strålende lærer om du har 6 i matematikk….

Hvorfor Høyrekommuner nå tilsynelatende står klare til å drive “uskyldige” forsøk med tallkarakterer i barneskolen har altså ikke belegg i forskningen. Den har kun belegg i ideologien – konkurranse fremmer læring. Jeg håper kunnskapsministeren lytter til forskningen i alle fall, og bruker penger på noe viktig.

Lærerløft og yrkesfagløft: Keiserens nye klær, second hand wear…

second hand shoes

President, jeg tror vi alle kjenner eventyret om «Keiserens nye klær». Vi husker keiseren som var så forfengelig og selvopptatt at han ikke merket at han ble bedratt og gikk naken i gata før et lite barn sa: – Men han har jo ikke noe på seg!

President, dette eventyret rant meg i hu etter at regjeringserklæringen er presentert med fyndordene «lærerløft» og «yrkesfagsløft». Keiseren går ikke i nye klær, han har på seg de gamle som den forrige keiseren brukte.

President, jeg er glad for at keiseren er såpass klok at han bruker arveklær. Reformen Kunnskapsløftet var det bred tverrpolitisk tilslutning til, og hovedlinjene i skolepolitikken har det vært stor enighet om. Særlig er det viktig med tidlig innsats og satsing på å forsterke lese-, skrive- og regneferdighetene som regjeringen allerede har styrket. Dette er bra.

I fjor ble det framlagt evaluering av Kunnskapsløftet sin innvirkning for læringsutbyttet. Det viste, i tillegg til de internasjonale testene, at norske elever gjør det bedre nå enn på flere år.
Men evalueringene viste også at Kunnskapsløftet hadde liten eller ingen innvirkning for yrkesfagene.

Derfor gjennomførte den rød-grønne regjeringen endringer først i ungdomsskolen med blant annet å innføre valgfag OG å gjøre forsøk med arbeidslivsfag, eller mini-yrkesfag for å praksisrette. Deretter ble evalueringene av yrkesfagene presentert i en melding til Stortinget som ble vedtatt i denne sal i juni.

Og hva vedtok vi i Stortinget juni i ÅR president?
Jo, vi vedtok det meste av det som nå den nye regjeringen kaller et «yrkesfagsløft».
Jeg er svært glad for at regjeringa vil følge opp det vi allerede har vedtatt, men det er ikke nye klær president, det er arveklær, eller second-hand som det heter.

- Som utvide praksisbrevordningen
- Som å tilby flere TAF-løp
- Som å praksisrette fellesfagene
- Som å innføre vekslingsmodellen
- Som å gi mulighet for alternative opplæringsløp i bedriftene

second hand shoes

President, «yrkesfagsløftet» er stort sett allerede vedtatt av Stortinget, men den nye regjeringen har også svingt seg med det de kaller et «lærerløft».

Det står at en skal gjennomføre et spesielt tiltak som er å videreutdanne 10 000 lærere i matematikk i løpet av fem år. Det er mange lærere president. Men er det et løft? Eller er det enda en kappe i keiserens arv-garderobe? Det kommer sikkert an på øyet som ser.

President, 10 000 i videreutdanning i løpet av fem år er 2000 lærere hvert år. Det er det samme antallet som tilbys videreutdanning gjennom etter- og videreutdanningsstrategien den rød-grønne regjeringen satte i gang i 2009 og som er videreført og fornyet i samarbeid med partene i 2012 det…

President, læreren er svært viktig og det er viktig at vi gir lærerne de beste muligheter til å være best mulig. Det betyr at de skolene som har god kompetanse i matematikk burde fått etter- og videreutdanning i fag de ser DE har behov for. DET kaller jeg å ha tillit. Et begrep som er brukt ofte i regjeringserklæringen.

Denne tilliten ser for meg dessverre ikke ut til å være direkte rettet mot den profesjonelle lærer. Regjeringsplattformen sier tvert i mot at det skal bli mer kontroll. Ett punkt som bygger på mistillit og som vil føre til mer byråkrati er punktet som sier at: -Læringsresultatene skal kartlegges fra 1.klasse og gjøres offentlige. I tillegg skal en – vurdere om en skal innføre flere skriftlige avgangseksamener. Det vitner ikke akkurat om tillit og forenkling president.

Jeg har hørt at den nye Kunnskapsministeren har sagt at han ønsker å være lyttende. Det synes vi i Senterpartiet er flott! Jeg håper den nye kunnskapsministeren vil lytte til de lærerne som underviser i ungdomsskolen og på yrkesfag og de som går lærerutdanning for å bli yrkesfaglærere.

Jeg håper den nye kunnskapsministeren vil lytte til de som har gått ett annet skoleløp enn det akademiske. Som ikke har hatt 5 og 6 i alle fag, og som ikke har trivdes så godt på skolen, de som har hatt en følelse av å ikke «få det til». At han lytter til de som har vært mobbet og til de som strever i livet sitt samtidig som de skal gå på skolen. Jeg håper også han lytter til foreldrene til disse ungene og de som har vært lærere deres.

Lærerne er så viktige at vi bør lytte til dem, men uten elevene er læreren totalt uviktig. Derfor lytter Senterpartiet til ungene og sier fra når noen står uten klær.

keiseren uten klær men med moderniseringsutstyr

Yrkesfagløft, sa Erna…

Yrkesfag tøffe jenter velger tøffe yrker

- Yrkesfagløft, sa Erna…. Jeg leser på side 57 “Tillate alternative opplæringsløp som feks praksisnære oppl.programmer i bedriftene” – det vedtok vi da vitterligen i Stortinget i juni?
- Yrkesfagløft, sa Erna igjen… Jeg leser: “videreutvikle praksisbrevordningen med mål om at alle fylker skal tilby dette” – det vidtok vi da også i Stortinget i juni?
- Yrkesfagløft, hørte jeg Erna si, nå på radio… Jeg leser “Videreutvikle tilbudet til elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse f.eks TAF med mål om at alle fylker skal tilby dette.” – altså: – DET har vi vedtatt i Stortinget i juni!
- Yrkesfagløft, visstnok… Jeg leser “sørge for yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer”. – DET er vedtatt for lenge siden og fylkene er i full gang med å utvikle gode modeller.
- Yrkesfagløft?… Jeg leser “styrke muligheten for at yrkesfagelever kan veksle mellom opplæring i skole og bedrift”. – DET er OGSÅ allerede vedtatt i Stortinget. Vargstad og Sogn videregående i Oppland og Oslo har hatt gode erfaringer med dette til nå. De erfaringene må ut til andre skoler.

- Yrkesfagløft??
Jo, det støttes nok av et ganske samstemt Storting siden vi vedtok det meste i juni.

Ap har privatisert velferden

I Norge er det størrelsen på lommeboka som avgjør hvor bra velferd du kan få. Ap forsøker å hevde at det er høyresidens politikk, men det er altså slik samfunnsmodellen til Ap er. I Norge kan du kjøpe deg ut av helsekøen. Du kan få rask behandling i vakre omgivelser på topp moderne private sykehus. […]

Om steinalder og likestilling

No skal det handle om steinalderen, likestilling og skole. Eg tenkjer at kjønnsrollene i samfunnet ofte blir vidareført ubevisst. I dag kom eine guten min heim frå skolen med eit hefte om steinalderen. Det er ein fin og enkel gjennomgang av steinalderen i Noreg. Til sist i heftet er det nokre spørsmål, slik det ofte les meir »

Dette innleggett Om steinalder og likestilling kjem opprinneleg fråEit stykkje av verda.

Erna Solberg (H) på besøk i Drammen – her er min utfordring

I dag kommer Høyres leder Erna Solberg til Drammen. Vi ønsker henne selvsagt velkommen. Men jeg har en utfordring til henne. Se på tabellen under (Kilde: SSB og Finansdepartementet). Den viser utslagene av å fjerne formueskatten og eiendomsskatten nedbrutt på hvert enkelt fylke. Høyre har sagt de vil fjerne store deler av formueskatten og programfestet [...]

Verdien av en god lærer

Det har vært skolestart. Tusenvis av unger tropper opp for et nytt skoleår. Og for oss som foreldre, er det ingenting som er viktigere enn at de møtes av en god lærer. Alle som har opplevd en god lærer, vet hva jeg snakker om. En lærer som er trygg, faglig god og engasjert i faget [...]

Med blanke ark og fargestifter

Tove-Lise T.

Hver seinsommer får jeg en god følelse. Begynne-på-skolen-følelsen. Minnene fra barne- og ungdomstiden strømmer på. Forventninger om skolestart. Forventninger om å treffe igjen skolevenner og lærere, nye skoleklær eller nytt pennalhus. I voksen alder har jeg de samme følelsene når egne barn begynner på skolen etter sommeren. En god følelse. En følelse av ny start og nye muligheter. En følelse av blanke ark med fargestifter til.

Denne uka begynner tusenvis av barn og unge på skolen. Vi er heldige i Norge som har en god fellesskole for alle, uansett bakgrunn.

Norges viktigste ressurs er menneskene som bor her. Det er kunnskap, kreativitet og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Derfor har Arbeiderpartiet store ambisjoner for Kunnskaps-Norge.

Vi vet ikke alt om framtida, men det vi er sikre på er at kunnskap og kompetanse blir avgjørende for at vi skal lykkes. Det vil alltid være land som kan tilby varer og tjenester billigere enn oss. Vi må derfor være best på kunnskap og nyskaping, omstilling og teknologi.

En trygg og god start for alle starter i barnehagen, deretter gjennom lik rett til utdanning som er god, gratis og med høy kvalitet. Arbeiderpartiet har ambisjoner på vegne av alle barn.

Internasjonale undersøkelser viser at norske elever leser, skriver og regner bedre enn før. Likevel må vi bli ennå bedre for å sørge for at alle elever forlater grunnskolen med gode ferdigheter. Vi må også fortsette arbeidet med å redusere antall unge som forlater skolen uten ferdiggått løp.

Arbeiderpartiet vil ha en god skole for alle, ikke for de få. En skole der de flinkeste får nye utfordringer, og der elever som trenger ekstra oppfølging får hjelp tidlig. Vi vil ha en fellesskole som samler barn på tvers av bakgrunn. Ikke for at alle skal bli like, men for at alle skal ha like muligheter.

Lærerne har skapt en norsk fellesskole der elevene gjør det stadig bedre. Vi satser på lærerne, og sier nei til høyresidens privatisering. Vi skal sørge for at ungene lærer å lese, skrive og regne skikkelig. Vi skal tidlig fange opp de som står i fare for å droppe ut av skolen.

Vi har rustet opp skolebygg over hele landet, og satset på lærerutdanningen. Vi kan være stolte av 6.000 flere lærere i skolen de siste åtte årene. Da Høyre, Venstre og Krf satt i regjering sist forsvant det over 1.000 lærerstillinger i norsk skole. De prioriterte skattekutt framfor skole.

Nå vil Arbeiderpartiet ta skolen videre. Vi vil ansette flere lærere gjennom å styrke kommuneøkonomien. Vi vil fordoble innsatsen på etter- og videreutdanning av lærerne. Vi vil renovere og / eller bygge nye skolebygg til 20 mrd. kroner. Dette utgjør rundt 1.000 skoler på landsbasis, 50 skoler i Møre og Romsdal.

Vi skal gi alle barn i Norge den beste utdanningen, uansett hvilken bakgrunn foreldrene har. Det gjør vi ved å satse på fellesskolen.

Jeg ønsker alle barn og unge, lærere og foreldre lykke til med oppstarten av det nye skoleåret. Jeg håper dere er klare med blanke ark og fargestifter, og at dere er klare til innsats for framtidas Norge.

En skole i framgang

Marianne A.

Norsk skole er i framgang. Det har du kanskje hørt Arbeiderpartifolk si opp til flere ganger. Her om dagen ble jeg utfordret på hvordan det er mulig å si at dagens elever er flinkere til å lese og regne enn før. Her er forklaringen:

Vi underbygger dette med å vise til store internasjonale undersøkelser. En av dem viser at norske 5. klassinger er best i Norden i matematikk. (TIMSS-rapporten s.15, figur 2.2) Noen har hevdet at denne påstanden er gal, fordi den tar utgangspunkt i en stor internasjonal undersøkelse hvor de finske og svenske barna er 4. klassinger.

Årsaken til dette er som følger: Norske elever begynner på skolen som seksåringer, mens de i Finland og Sverige begynner på skolen først som sjuåringer. Dette betyr at norske 4. klassinger er ett år yngre enn finske, svenske og danske 4. klassinger. Gjennomsnittsalderen for en norsk 4. klassing er 9,7 år, en finsk 4. klassing i gjennomsnitt er 10,8 år og en dansk er 11 år.

Opplæringstilbudet er likevel omtrent det samme – svenske og finske førskoleelever har samme nivå på undervisningen som norske elever i 1. klasse, og dermed er i realiteten norske 5. klassinger og finske og svenske 4. klassinger like gamle og har samme kompetanse. Forskerne bak undersøkelsen skriver derfor i rapporten: ” Vi kan også sammenligne det norske hovedresultatet på 5. trinn med resultatene for de andre nordiske landenes resultater på 4. trinn. I en slik sammenligning har elevene i alle de nordiske landene omtrent samme alder. Vi ser da at jevngamle elever i Norge presterer klart bedre enn Sverige, litt bedre enn Danmark og på nivå med Finland.” (Se TIMSS-rapporten s. 16)

Fordi aldersforskjellen er stor mellom norske 4. klassinger og 4. klassinger i andre land (ett år på dette tidspunktet i livet har stor betydning for læring), har forskerne valgt å undersøke også norske 5. klassinger, riktignok i et mindre utvalg, og derfor med større feilmarginer. På 5. trinn presterte de norske elevene klart over gjennomsnittet, og best i Norden. Tross feilmarginer kan vi ”likevel anta at målingene på 5. trinn gir et tilnærmet riktig bilde av situasjonen, blant annet fordi vi i Norge har ganske små variasjoner mellom skoler” (TIMSS-rapporten, s. 14), konkluderer forskerne bak rapporten. 5. klassingenes resultater er derfor sammenlignbare med de andre nordiske 4. klassingene, noe forskerne bekrefter.

Resultatene fra TIMSS-undersøkelsen viser at vi er på riktig vei i norsk skole. Norske 4. klassinger har størst fremgang av alle land i matematikk (TIMSS-rapporten, s. 20). Norge har også en klar fremgang for 8. klassingene.Lignende funn finner vi også i PISA, som omhandler generelle ferdigheter i norsk, matematikk og naturfag, og PIRLS, som omhandler leseferdigheter. Trenden er derfor tydelig: Norsk skole er i fremgang.

PISA-undersøkelsen i 2001 ble et sjokk for norske elever, lærere, foreldre og myndigheter – det sto mye dårligere til i norsk skole enn noen hadde trodd. Under Bondevik-regjeringen fortsatte pilene å peke nedover. Siden 2006 har imidlertid resultatene snudd og er på riktig vei: pilene peker oppover, takket være den formidable jobben som gjøres hver dag i den norske skolen, og takket være satsing på lærerne, ro i skolen og oppussing av skolebygg for å skape godt læringsmiljø.

(For ordens skyld kan det nevnes at gjennomsnittsalderen for 4. klassingene som gjennomfører testene ikke kan være lavere enn 9,5 år, og for 8.klassingene ikke lavere enn 13,5 år. Dette kravet førte til at elevene i England og New Zealand var på henholdsvis 5. og 9. trinn og elevene på Malta på 5. trinn, siden de hadde startet skolegangen allerede som femåringer. I tillegg testet Botswana og Honduras 6. og 9. trinn, Jemen 6. trinn og Sør-Afrika 9. trinn. At man måler elever på samme alder og med omtrent samme opplæringsbakgrunn er altså ikke unikt for Norge. Se TIMSS-rapporten s. 123)

Hva er TIMMS?

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevenes interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. I TIMSS 2011 deltok 63 land. TIMSS-undersøkelsen, sammen med PIRLS- og PISA-testene, har sammen fungert som en viktige pekepinn på hvor godt norske elever presterer sammenlignet med andre land, og undersøker utviklingen over tid, både nasjonalt og internasjonalt. TIMSS-undersøkelsen er gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, med forskningsstøtte fra Utdanningsdirektoratet.

Rapporten i sin helhet finner man her:

» http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/de-internasjonale-undersokelsene-timss-o.html?id=709619″

Nei til skolemarkedet

Noen tror på konkurranse. Alltid. Uansett. Jeg tror på konkurranse når det funker. På idrettsbanen. I produksjon av varer og for en del tjenester. Jeg tror ikke det fungerer når et menneske skal utvikle seg, ta til seg læring og opparbeide seg k…

Høgrepolitikk er utryggheit

Når profitten skal styre skolar går det ille. Resultata blir dårlege og det skaper utryggleik for elevar og lærarar. Nedlegginga av JB Education i Sverige er det siste eksemplet.

reklame