Nyhetene

Artikler om Samferdsel

Skremselspropaganda?

Jenny K.

Det er skrekkeleg korleis det som i valkampen vart omtalt som skremselspropaganda frå oss raud-grøne har vist seg å stemme. Vi i Senterpartiet åtvara velgjarane mot at ei blå regjering ville svekkje landbruket, byggje ned matjord og drive ein distriktsfiendtleg politikk. Høgre og Frp trong berre nokre få veker på å vise at vi hadde rett.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) opnar no for storstilt nedbygging av matjord, td i Akershus, der IKEA skal få breie om seg 70 dekar med høgkvalitets matjord. I Trondheim vil ho la 1000 dekar blir bygd ned.

Listhaug seier at spørsmålet om jordvern må vegast opp mot «storsamfunnets behov». Denne såkalte landbruksministeren veg jordvern og matproduksjon opp mot møbel- og teppesal, og det siste vinn for «storsamfunnets» del. Kva er dette anna enn knefall for heilt andre krefter enn dei som vil byggje landet og tryggje matvareberedskapen for framtida? Og tener det eigentleg storsamfunnet?

I iveren etter å drive ein offensiv samferdselspolitikk, som i seg sjølv er veldig bra, tek regjeringa mange millionar frå næringsutviklingsmidlar i heile landet. Dei tek vekk pengar frå tunnelvedlikehald på veg for å finansiere vedlikehald på jarnbane.

Dei kuttar i viktige verkemiddel for at landbruket skal vera livskraftig landet rundt. Regjeringsskiftet ga nok veljarane ei etterlengta endring i statsrådsfjes, men eg trur ikkje at fleirtalet av innbyggjarane nødvendigvis ønskjer ein slik politikk som den mørkeblå regjeringa kjem til å valse fram med.

Ei storstilt sentralisering av kommunar, politi, tingrettar og nedbygging av landbruket og distriktsnæringar er i alle fall ikkje noko som tener framtida, viss ein då ikkje innbiller seg at alt viktig skjer i storbyane.

Når dette innlegget framstår som ein smule pessimistisk, er det verdt å minne om at realisme og pessimisme somtid høyrer saman. Det var fullt på sin plass at vi før valet åtvara mot ei ny regjering. Dessverre.

Mer ekstremvær i vente

klimamarkering14042012

Fra klimamarkering på Torgallmenningen. Foto: Eirik Gram Franck, CC BY-SA 3.0

Forrige helgs voldsomme regnskyll og flom er et forvarsel: Uten et oppgjør med fossilpolitikken vil vi stadig oftere se ekstremvær.

Når det er snakk om klimaendringer, er det ofte fokus på øygrupper i Stillehavet som er truet av stigende havnivåer. De Grønnes stortingsrepresentant Rasmus Hansson setter tyfonen som har rammet Filippinene i sammenheng med klimaendringene, men ekstremvær som følge av klimaendringer er ikke bare noe som skjer langt borte.

Forrige helg fikk bergenserne oppleve at det regnet 60 mm på seks timer, og forsikringsselskapene har fått inn hundrevis av skademeldinger. Ifølge klimaforskere kan fortsatte utslipp føre til mer ekstremt vær i fremtiden, og endringene er allerede i gang: Nedbørsøkningen er seks ganger kraftigere i Norge enn klimamodellene til FN anslår, sier klimaforsker og lavtrykksekspert Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret til VG. Tall fra 60 målestasjoner over hele landet viser at antall døgn med ekstreme nedbørsmengder har økt så mye at vi allerede er der FNs klimapanel antok vi ville være i år 2100. Klimaendringene er ikke bare noe som rammer mennesker langt borte i en fjern fremtid. Selv om vi i Norge ikke får de verste utslagene sammenliknet med øystater i Stillehavet eller Bangladesh, får vi også kjenne konsekvensene på kroppen.

Norske kommuner er ikke godt nok forberedt på klimaendringene, men det holder ikke bare med tiltak som flomsikring. Vi må gjøre noe med årsakene, men heldigvis er det en rekke positive effekter av god lokal klimapolitikk.

  • Over halvparten av Bergens klimagassutslipp stammer fra biltrafikken, og med satsing på sykkel og kollektivtransport, kan vi både redusere utslipp og køer, og skape et mer effektivt transportsystem og sunnere innbyggere, samtidig som luften blir renere.
  • Renere luft er også et gode som vil komme av utfasing av bruk av fossilt brensel til oppvarming. Bergen kan satse på fornybare energikilder som solenergi, jordvarme og havvarme, i tillegg til energisparing, mens landstrøm i havnen vil redusere utslipp fra skip.
  • Flytrafikk er også et område der vi med fordel kan redusere utslipp. Derfor kunne Bergen sagt nei til utvidelse av lufthavnen.
  • Store deler av klimautslippene kommer fra produksjon av kjøtt, der et forslag som «kjøttfri mandag» i kommunal sektor kunne utgjort en forskjell.

Klimaendringene er allerede i gang, men vi kan fortsatt gjøre mye for å dempe effektene. Da må vi ta ansvar på både lokalt, nasjonalt og overnasjonalt plan. Det er lov å håpe på at det store regnskyllet i helgen satte i gang noen tanker. Det er riktignok feil å si at ekstremværet var en direkte effekt av klimaendringene, men det er riktig å si at klimaendringene gir mer ekstremt vær. Det burde være nok til å oppmuntre til handling.

Samferdselsplan for Akershus

Økt fremkommelighet og sikkerhet for alle
trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. Samtidig har
fylkeskommunen som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø samt ha en
helsefremmende politikk.

Akershus
har oppl…

Kraftig økt satsning på fylkesveiene fra Høyre og FrP

FrP- og Høyre-regjeringen styrker satsningen på fylkesveiene. For Østfold innebærer dette at man kan øke vedlikehold og investeringer for fylkesveiene med nesten 100 millioner kroner for 2014. Dette er i tillegg til det som forrige regjering la inn i sitt budsjettforslag. Med denne satsingen vil folk virkelig merke at vi har fått et taktskifte i […]

FrP viser handlekraft

Fremskrittspartiet gikk til valg på en enklere hverdag for folk flest. Derfor er jeg stolt over at Fremskrittspartiet etter bare 3 uker i regjering har startet utbyggingen av å bygge vei uten bompenger. E-134 Seljord-Åmot, som er en viktig parsell på en av hovedtransportårene, skal nå bygges helt uten bompenger. Bilistene betaler allerede skyhøye avgifter, og bompenger er en ufornuftig bruk av skattebetalernes penger. Bare på denne veien hadde det forrige stortingsflertallet planlagt å ta inn over 500 millioner kroner i bompenger, selv om utbyggingskostnadene ikke var mer enn 315 millioner kroner. Årsaken til dette More…

Folkeliv på Bryggen, ikke biler og bane

800px-Bryggen, Bergen3

Bybanen er flott, men trenger ikke å gå akkurat her. Foto: Nina Aldin Thune, CC-BY-SA

– En Bybane fremfor Bryggen vil kunne føre til uakseptable konflikter med kulturminner av internasjonal verdi, mener Riksantikvaren, og Miljøpartiet De Grønne er enig: Bybanen bør heller gå i tunnel enn å komme i direkte konflikt med Bryggen.

Under en del arrangementer har vi gleden av å se Bryggen stengt for biltrafikk, og det er et yrende folkeliv som kler et kulturminne bedre enn trafikk. Ein ideell situasjon vil vere at området mellom Bryggen og Vågen er mest mogleg utan motorisert ferdsel, skriver Riksantikvaren.

- Går man for tunnel så sparer man seg for mange utfordringer på Torget og Bryggen. Det handler om master, ledninger, spor og bruk av banegulvet. Dette er momenter som må legges veldig vekt på i det videre arbeidet, sier fylkeskonservator Per Morten Ekerhovd. Fylkesrådmannen og fylkesutvalget lyttet likevel ikke og vil ha Bybanen over Bryggen, men det er opp til bystyret å avgjøre saken. Der er jeg helt klar på hvordan jeg vil stemme.

Miljøpartiet De Grønne har inntatt et klart standpunkt for Bryggen. Vi mener verken biler eller Bybanen hører hjemme på Bryggen. Bybanen er svært viktig for byutviklingen, men trenger slett ikke å gå på bekostning av Bryggen.

Skriv under på oppropet fra Fortidsminneforeningen: Nei til Bybane over Bryggen i Bergen

Straffes for vegvedlikehold

Regjeringen har bevilget 500 millioner kroner til vedlikehold av fylkesveier. Av dette får Akershus 10,7 millioner, eller 2,1 prosent. Dette er en betydelig mindre andel enn det vi vanligvis får og det vi hadde regnet med.

I Akershus har vi ti prose…

Innholdsløst fond

I Regjeringserklæringen til regjeringen Solberg står det: 

Etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.

Dette høres veldig fint ut, men betyr det noe i praksis? Er det en smartere og mer moderne metode som vil gi både mer penger til infrastruktur og mer effektiv utbygging av infrastruktur? Eller er det bare et innholdsløst retorisk grep? Det er nok kun på det siste spørsmålet at svaret er ja. 
Når et slikt fond er på plass med 100 milliarder i år 2018 eller 2019 vil det gi en årlig avkastning til infrastruktur på rundt 4 milliarder kroner. Det er mindre enn 10 % av det som etter gjeldende transportplan skal brukes til veg og bane hvert år. De resterende 90 % må bevilges over statsbudsjettet. Bompenger kommer i tillegg. Fondet garanterer på ingen måte nivået på bevilgningene til samferdsel. Avkastningen fra «oljefondet» reduseres tilsvarende, så forslaget skaper heller ikke mer penger. 
Kunne et fond vært innrettet på en måte som ga effekt? Ja, dersom det var på 1000-1500 milliarder. Det kunne også hatt effekt om avkastningen hadde vært øremerket en snevrere oppgave. For eksempel rassikring eller vedlikehold av fylkesveier. Poenget er at et fond ikke har noe effekt før det fullfinansierer den oppgaven det er opprettet for. 
Regjeringen må lengre ut på landet med infrastrukturfondet

Vilje til å satse på trolleybusser!

800px-Bergen trolleybus line 2

Heia trolleybussen! Foto: Alasdair McLellan. Bilde til fri bruk

Så sant politikerne sier ja onsdag, skal Hordaland fylkeskommune frem mot neste sommer vurdere om trolleybussnettet skal utvides, melder NRK. Det er gode nyheter for oss som er opptatt av miljøvennlig samferdsel!

Siden trolleybussen kom til Bergen i 1950 har satsingen gått i bølger. De siste årene har det kun vært linje 2 igjen, men det kan snu når fylkespolitikerne går inn for på utrede linjer til blant annet Sædalen, Slettebakken, Fyllingsdalen og Loddefjord.

- Trolleybusssystemet i Bergen er lite og fordelane med trolleybussdrift er ikkje maksimalt utnytta, skriver fylkesrådmannen i innstillingen til politikerne.

Trolleybusser lager lite støy og slipper ikke ut eksos. Med strøm fra vannkraft eller andre fornybare energikilder vil det heller ikke innebære CO2-utslipp. Det er således både lokale og globale fordeler med satsing på trolleybusser, og De Grønne hilser satsingen velkommen!

Store muligheter for samferdsel

Det kommer til å bli noen hyggelige år for FrP i samferdselsdepartementet. Frp gikk få dager etter valget på to blanke nederlag for sin samferdselspolitikk. 1. bompenger skal brukes på omkring samme nivå som i dag. 2. handlingsregelen skal følges. 

Det ser heller ikke ut som om det 
kommer en helt ny transportplan. Det er bra for de har arvet en svært offensiv og moderne transportplan. Det er svært vanskelig å finne tiltak som oppfyller følgende to krav: 1. Ikke står i den vedtatte planen. 2. Vil bidra til mer vei og bane. 
Forslaget om et eget fond er nytt, men vil ikke bidra til mer vei og bane. Det er ren symbolpolitikk. Et fond på 100 milliarder vil kunne gi en avkastning på for eksempel 4% eller 4 milliarder kroner. Dette er en liten del av det totale vegbudsjettet. Og det har ingen betydning om pengene kommer fra fondet eller bevilges slik de resterende 90% av samferdselspengene gjør. 
Forslaget om å øremerke deler av bilavgiftene til samferdselsformål er litt i samme gata. Om pengene kommer fra en spesiell avgift eller fra inntektsskatt eller utbytte fra NSB spiller liten rolle. 
Dette ville selvsagt stilt seg annerledes om samferdsel skulle vært fullfinansiert på denne måten. Da hadde man hatt en modell som lignet mer på det man har i luftfarten. 
Det er ikke noe galt å gjøre disse to grepene, men det er ikke noe som vil gi Norge autobahn før påske. 
Å etablere et eget veiselskap skal jeg heller ikke dømme for hardt, siden jeg foreslo det samme i forbindelse med programarbeidet i Senterpartiet. Selskapet skal imidlertid kunne ta opp lån. Det vil enten være en fiks måte å omgå handlingsregelen på eller skyve regningen til fremtidens skattebetalere. Det bør ikke gjøres. 
Så skal staten garantere for bompengeselskapenes lån. Det vil ikke gi mer enn helt ubetydelig lavere rente, men er heller ikke dumt. Det vil også bli mer logisk når vi får færre bompengeselskaper slik den rødgrønne regjeringen bestemte. Og forslaget om statlig garanti er tråd med Senterpartiets partiprogram. 
Så skal de bruke OPS. Offentlig Privat Samarbeid. Her er gjennomføringsstrategien klok. Stoltenberg 2 tok den metoden i bruk for utbygging av E6 Helgeland. Finansieringen derimot er dyr og skyver regningen fremover i tid. Men dette er en ideologisk greie for Høyre. Så da må vi bare sørge for at de velger rett strekning og første prosjekt bør bli E39 Ålgård -Søgne. 
Oppsummert: greier FrP å gjennomføre vår transportplan så vil det være svært bra. Vei og bane koster. De må være villige til å prioritere feltet for å finne de pengene som trengs i transportplanen. Det er ikke noe hokkus pokkus i regjeringsplattformen som gjør at tempoet vil øke eller kostnadene stupe. 

Godt valg

Da er valgkampen over, og nå gjenstår det viktigste. Nemlig å gå til valgurnene og stemme på det partiet man er minst uenig med. Når man skal finne seg et parti å stemme på, så må man ofte finne frem en del saker man anser som viktigst, og så velge parti ut i fra det. Det er nemlig slik at man blir aldri 100 % enig med ett parti, og ett parti vil aldri få 100 % gjennomslag for sitt program. Er man da opptatt av lavere skatter og avgifter, større satsing på samferdsel, færre More…

Det er nå det gjelder! Godt valg!

På mandag er valgdagen. Hvis du ikke allerede har forhåndsstemt eller bestemt deg vil jeg her gi deg 5 gode grunner til å stemme FrP! – Ja til raskere behandling for pasientene FrP vil at du som pasient skal kunne velge fritt og staten betaler uansett om du velger offentlig eller privat sykehus. FrP er […]

Statens melkeku

Bilistene i Norge er statens melkeku. Hvert år betaler vi inn 55 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter, og på toppen av dette kommer bompenger. Kun 17 milliarder kroner går tilbake til veier. I tillegg til at det man betaler inn ikke henger sammen med det man får tilbake, så sørger regjeringen for at bompengeprosjektene også er langt dyrere enn nødvendig. I Norge låner vi nemlig penger billig fra oljefondet til veiprosjekter i utlandet, til 1 % rente. Samtidig låner vi penger dyrt fra utlandet for å finansiere egne veiprosjekter her hjemme. I dag betaler bilistene More…

Honnør til Oslo og Akershus!

Oslo og Akershus har endelig fått statlige midler fra belønningsordningen. På tross av flere år med gode resultater innenfor kollektivtrafikken har ikke hovedstadsregionen fått penger fra regjeringen. Heldigvis er dette nå endret.

Samferdsels…

Slutt å prat, begynn å bygg

Stortinget har nå behandlet Nasjonal transportplan og flere rødgrønne representanter har snakket om at Stortinget nå har vedtatt et historisk samferdselsløft og at vi nå kommer til å få mye ny asfalt, jernbaneskinner og kollektivtransport. Det som er utfordringen med denne lovprisingen er at innbyggerne har hørt den same selvskryten før, men at de ser [...]

reklame