Nyhetene

Du er her: Forsiden > Politisk panel > Hvordan vil innvandringsdebatten bli endret etter terrorangrepene?

Politisk panel - raske meninger

Hvordan vil innvandringsdebatten bli endret etter terrorangrepene?

Flere av partilederne mener nordmenn må ta et oppgjør med hverdagsrasisme.
Stilt til: Kommentatorer, Lokalpolitikere, Rikspolitikere, Ungdomspolitikere lokalt

Del med andre:
Facebook Twitter Epost Del

Knut Falk Qvigstad sentralstyremedlem i miljøpartiet de grønne

«Mange av de som har deltatt i de siste årenes, stadig styggere innvandringsdebatt sitter nå med en flau og vond smak i munnen. I tiden framover vil de politiske skillelinjene bestå, men fordommer og mistenkeliggjøring av muslimer og andre minoritetsgrupper vil ikke lenger være gangbar mynt i det offentlige rom.

Behovet for en åpen og bred politisk debatt om innvandring og integrering vil bli viktigere enn noensinne i årene som kommer, men jeg håper og tror at verdier som menneskeverd, raushet og toleranse vil gjennomsyre framtidas ordskifte.

Hvis politikere, journalister og andre meningsbærere tar et oppgjør med fordommer og mistenkeliggjøring, vil også kampen mot hverdagsrasismen bli lettere. Hele samfunnet må dra lasset sammen. Lykkes vi må dette vil vi også redusere problemer og utfordringer i integreringspolitikken. »

Trine Skei Grande leder i venstre

«Det spørsmålet har vi rett og slett ikke noe svar på ennå. Jeg håper at innvandringsdebatten vil handle mer om fakta enn om følelser, og at den vil handle litt mer om individer og mye mindre om hvilke grupper man tilhører, enn den debatten som har vært ført til nå. Jeg tror det beste vi kan gjøre for å besvare spørsmålet, er å bidra til at debatten føres i den retninga vi ønsker. Men da må vi også tørre å bidra, og ikke feige ut selv om det ofte kan være fristende å himle med øynene og lese videre.»

Kåre Gunnar Fløystad gruppeleder for sp i aust-agder

«Jeg tror debatten blir varmere og at folk velger sine ord mer med omhu. Forhåpentligvis slipper vi noe av ryggmargsrefleksen enkelte har mot alt som er fremmed, og at debatten blir mer prinsipiell. Samtidig er det viktig at vi framdeles skal kunne ta debattene, stille spørsmål ved måten vi gjør ting på og uavhengig av hvilke syn vi har på innvandring, bli respektert for det synet vi har. »

Ole Jørgen Anfindsen forfatter og redaktør av nettstedet "honest thinking"

«Jeg tror det er for tidlig å konkludere om dette spørsmålet. Norge blir aldri det samme etter 22/7; den demokratiske debatten vil heller aldri bli den samme igjen.

Folk har forskjellige oppfatninger om hvilke verdier som bør gis prioritet over andre, og ulike krefter drar derfor i ulike retninger. Demokratiets fremtid vil på mange måter avgjøres av hvordan vi alle opptrer i ukene og månedene fremover.

Vi lever i en urolig, motsetningsfylt og spennende tid.»

Simen Willgohs bystyremedlem i bergen, sv

«Forhåpentligvis vil det endelig kunne bli en debatt på realiteter og ikke virkelighetsfjerne skremmebilder og hatretorikk. 22. juli gjorde at minoritetsungdom på Grorud og Landås i Bergen var langt mer norsk enn personer og politikere på ytre høyre, noe som gjorde spørsmålet om norskhet til et spørsmål om grunnleggende verdier heller enn hvor du er oppvokst og hvilke hudfarge du har. Det er et utrolig viktig skritt i riktig retning.»

Tellef Inge Mørland gruppeleder for ap i aust-agder

«Jeg tror mange vil tenke grundigere gjennom hvilke ord man bruker i innvandringsdebatten.

Det må imidlertid fortsatt være lov å diskutere utfordringer knyttet til norsk integreringspolitikk.»

Anja Berggård Endresen kommunestyrerepresentant i sola, venstre

«Jeg håper på en mer reflektert innvandringsdebatt, der man i mindre grad enn før setter frem generaliseringer og gruppetenkning når man skal debattere innvandring. Men, jeg håper også at debatten bir mer saklig og at alle parter får komme til orde i debatten. Media bør i større grad åpne opp for at flere syn skal komme til overflaten og frem i media. Så lenge man er saklig, så bør man kunne få anledning til å fremsette sine syn.»

Filip Rygg byutviklingsbyråd i bergen, krf

«Det er selvsagt like viktig å diskutere integrering og innvandring nå som før. Utfordringene er minst like mange og vi har mye som står uløst. "Ikke bli snill, bli saklig" - det er oppfordringen til kommentator i BT, Frank Rossavik i dag. Det vil være innvandrerne selv som rammes mest dersom vi ikke diskuterer innvandringen saklig og ofte. Hvordan møter vi utfordringene? Hvordan integrerer vi? Hvordan bosetter vi? Hvordan kan skolen sikre gode ferdigheter i språk? Hvordan sikrer vi rettferdig behandling av asylsøknader? Hvordan kan kommunene bistå UNE? Å ikke diskuterer dette blir ganske vanvittig. Men for all del, la oss gjøre det saklig.»

Abdullah Alsabeehg landsstyremedlem, ap

«Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse sier i en rapport at norsk politisk debatt har undertoner av rasisme og fremmedfrykt. Dette kom fram etter en vurdering av rasisme i Norge fra 2003 til 2008. Etter alt det forferdelige som har skjedd, er det nå ekstra viktig at partiene tar ansvar for at rasisme ikke forekommer i den politiske debatten. Jeg håper at det bli en endring som vi får oppleve. Ja til debatt, nei til rasisme. »

Lars Martin Mediaas leder for tenketanken progressiv

«Det må bli et oppgjør med hverdagsrasismen, og det bør bli en sivilisert debatt. Hva man uttaler og hvordan vil bli veldig viktig for hvordan Norge kommer seg videre etter angrepene, og sannsynligvis vil det være noen som ikke vil klare å stokke ordene riktig. Mangfoldet i samfunnet vil bli kraftfullt forsvart, og de som ikke ønsker det vil ha vansker med å forsvare sine standpunkt i lys av det som har skjedd.

Det beste utfallet er at vi klarer å bruke debatten til å skape et mer åpent og tolerant Norge, og at fellesskapsfølelsen vi nå opplever får feste seg og blir varig.»

Peder Sjo Slettebø tidligere sentralstyremedlem unge høyre

«Eg håpar først og fremst det blir slutt på dommedagsprofetiane. Fjordman osv. er ein type dommedagsprofetar som meiner at alt kjem til å rase saman dersom me ikkje "gjer noko no". Det har vore ein tendens til å lage worst case-scenario, og det trur og håpar eg det vil bli slutt på etter terroråtaka.

Dei politiske realitetane er likevel dei same også etter 22 juli, og det er viktig at det frie ordskiftet held fram som før. »

Jan Tore Sanner nestleder høyre

«Innvandringsdebatten bør preges av åpen og fri debatt om de muligheter mangfoldet skaper og de integreringsutfordringene vi har. Jeg håper på en mer nyansert debatt preget av respekt for enkeltmennesket og ikke en generalisering og gruppetenkning. Vår oppgave er å sikre at alle som bor og lever i Norge føler seg som en del av det norske samfunnet – vi må bygge bro mellom mennesker og kulturer, ikke skape konflikt. Derfor håper jeg på en mindre konfronterende debatt.

Terrorangrepet viser at trusselen mot vårt åpne og demokratiske samfunn like gjerne kan komme fra egne rekker som utenfra. Ekstremisme og terrorisme må bekjempes uansett hvor den kommer fra.
»

Håkon Block Vagle bystyremedlem i sandnes for høyre

«Etter min mening vil debatten bli mer nyansert og mindre preget av populistisk utspill. Samtidig vil fortsatt de samme, konkrete utfordringene ligge til grunn for debatten, og partiene vil måtte presentere sine løsninger.

Innvandringsdebatten vil fortsette å sette dagsorden også i fremtiden; men forhåpentligvis vil det være en debatt som i større grad setter individet i sentrum og ikke skjærer alle over en kam.»

Sindre Nilsskog 1. nestleder i sør-trøndelag unge høyre

«Forhåpentligvis blir den mer reflektert, og mindre generaliserende. Det er et stort problem at man snakker om "innvandrerne" som om det var en stor, udefinerbar masse, mens det faktisk er snakk om tusenvis av enkeltindivider.

Trolig vil det ikke være et hovedemne i denne valgkampen, både på grunn av det som har hendt, og fordi det er lokalvalg. Men med tid og stunder vil samfunnet gå tilbake til "normal" tilstand, og debattene vil komme igjen. Min tro, og mitt håp er at vi da er mer reflekterte enn vi generelt har vært til nå.

Likevel håper jeg ikke at vi ender opp med å forby eller sensurere ekstreme ytringer. Dersom vi gjør det vil vi bare sende ekstremistene under jorden, der de vil få næring av hverandres lukkede selskap, og bli farligere enn dersom man møter de med argumenter. Trollene sprekker i solen.

Det betyr ikke at vi dermed må fly i strupen på alle som er imot innvandring. Disse kan ha sine grunner til å være skeptiske til innvandring, uten å være skeptiske til menneskene som kommer. Men vi bør *utfordre* dem. Stille spørsmål, grave, sammenligne, og vise til fakta. Bare på den måten får vi en riktig debatt om innvandring og menneskene det omfatter.

Jeg ønsker et flerkulturelt Norge. Jeg vet at vi har mye å lære bort, men enda mer å lære - av en utrolig stor verden. Vi bør omfavne våre nye landsmenn i stedet for å sende skeptiske blikk. Det skylder vi oss selv, hverandre, og ofrene på Utøya.»

Eirik Faret Sakariassen bystyremedlem i stavanger, sv

«Som mange andre antok jeg at det var en radikal islamist som sto bak bombingen av regjeringskvartalet. Det viser kanskje hvor sterke våre fordommer er. Jeg tror vi må innse at det er mye vellykket med norsk integreringspolitikk, men at vi som mange andre land har utfordringer. Vi må stille krav til innvandrere, som alle andre. Men vi må tenke over hvilke krav. Jeg mener det er urimelig å endre klesdrakter og kultur, mens det er viktig at de kan norsk og får seg jobb. Det følger også rettigheter med kravene - det skal vi ikke glemme!»

Finn Erik Vinje professor i nordiske språk uio

«Politikerne bør være forsiktige med å love idylliske tilstander.
Meningene om innvandringspolitikk likesom om andre emner flagrer hit og dit, og politikkens vesen er meningsbrytning. Pia Kjærsgaard har et poeng der. Vi er vel ikke tjent med at meninger som upopulære, skal undertrykkes.
Men politikerne bør vise folkeskikk - her som i andre affærer.»

Hilmar L. Mjelde stipendiat i sammenlignende politikk, uib

«Terrorangrepet mot Norge har understreket to momenter: 1) etniske, hvite nordmenn kan utføre grufulle terrorangrep mot Norge; 2) både 1. og 2. generasjons innvandrere fra alle land sørger på lik linje med etniske nordmenn. Det synes å være enighet i den offentlige debatten hittil om at dette vil gjøre norsk innvandringsdebatt mer edruelig: mer fokus på praktiske utfordringer knyttet til innvandring og integrering, og mindre på kulturelle forskjeller mellom befolkningsgrupper. Og ikke minst ser språkbruken ut til å bli mer dempet. Men etter hvert som folk får terrorangrepene på avstand, vil nok den gamle og kjente innvandringsdebatten vende tilbake i betydelig grad, med beskyldninger om snillisme, forskjellsbehandling og rasisme. »

Erlend Wiborg stortingsrepresentant, frp

«Jeg håper den ikke blir endret etter de grufulle terrorangrepene. Terror, vold og trusler skal aldri kunne endre vårt samfunn. Jeg håper at alle fortsatt våger å si sin mening uavhengig om andre liker meningen eller ikke. En åpen debatt er utrolig viktig i situasjonen vi er i nå. Utfordringene samfunnet står ovenfor er fortsatt der.»

Geir Jørgen Bekkevold stortingsrepresentant krf

«Debatt er viktig for demokratiet og jeg mener at det må være rom for et mangfold av meninger. At meninger forties er vi ikke tjent med. Jeg tror at debatten vil bli mer saklig, trolig vil det bli mindre ytterliggående retorikk som sprer frykt og spiller på fordommer. Vi vil være tjent med mer saklig argumentasjon om fordeler og ulemper ved innvandringspolitikken. Det trengs flere ansvarlige stemmer i innvandringsdebatten, som kan løfte utfordringene vi står ovenfor og som folk kjenner seg igjen i, dette må gjøres på en saklig og faktabasert måte. KrF vil bidra til dette. »

Erlend Jordal politisk seniorrådgiver

«Kanskje vil vi få en mer saklig innvandringsdebatt. Der det blir mindre spissformuleringer og en bedre anledning til å gå i dybden av problemstillingene.

Vårt naboland Sverige har hatt mange slike debatter - det tror jeg er en styrke for demokratiet.»

Sondre Båtstrand bystyrerepresentant i bergen for miljøpartiet de grønne

«Jeg tror debatten vil følge mange av de samme skillelinjene som før, men at språket vil være mer avdempet i tiden som kommer.

Jeg håper på en mer faktabasert debatt med færre generaliseringer og stigmatiseringer. Jeg tror en del har forstått hvor farlig det er å fyre opp under holdninger som fratar mennesker deres menneskeverd, og at vi således får en sunnere og mer konstruktiv debatt.»

Kjell Ingolf Ropstad stortingsrepresentant krf

«Jeg håper og tror den vil bli mer faktabasert og saklig. Men utfordringene knyttet til integrering og innvandring vil jo fremdeles være til stede.»

Peter Eide Walseth fylkesvaraordfører i nordland og gruppeleder i rana, krf

«Jeg er overbevist om at man ikke vil tåle ekstreme ytringer i samme grad som tidligere. Dvs at de vil bli møtt med større motbør. Forhåpentligvis har vi også lært at en selverklært troende ikke representerer alle som bekjenner seg til samme tro, og at handlinge, og holdningene deres ikke kan overføres til deres trosfeller.»

Andre Oktay Dahl tidl. stortingsrepresentant høyre

«Den vil nok i mindre grad blir preget av enkelte av de unyanserte begrepene som har blitt gjort mer stuerene å bruke de senere årene. Jeg håper at dette innebærer at vi diskuterer enkeltmennesker i større grad, ikke kollektiver. Samtidig er ikke utfordringer knyttet til arbeidsdeltakelse, syn på kjønn eller annen seksuell legning, utenlandske kriminelle i norske fengsel mv blitt borte. Det er lov å håpe at debatten blir mer saklig og tar utfordringene på alvor, men samtidig ikke legger til grunn at noen er annenrangs borgere. »

Marianne Aasen stortingsrepresentant ap

«Ingen gitt å vite dette, siden det landet har opplevd er uten sidestykke i norsk politisk historie. Men jeg håper og tror at vi kan diskutere integrering på en mer edruelig måte;. Det kan gjøres ved at debattanter følger det enkle prinsipp om aldri å bedømme folk ut fra rase, kjønn, religion og hudfarge. Og så skal vi ta også de vanskelige debattene om innvandring og integrering. Slik vi i Ap for eksempel gjorde da vi vedtok vår integreringspolitikk på landsmøtet i april.»

Hanna E. Marcussen talskvinne, miljøpartiet de grønne

«Forhåpentligvis blir innvandringsdebatten mer faktabasert, forkusert mer rundt individ i stedet for grupper, mindre preget av generaliseringer og mindre preget av hatefulle og fryktskapende ytringer.

Jeg er enig med Erna Solberg i at måten muslimer omtales på har sklidd mer og mer ut de siste ti årene, og begynner å ligne måten jøder ble omtalt på 30-tallet. Jeg håper nå at debatten kan tas tilbake på et saklig nivå.

At det igjen blir mulig å ønske en human innvandringspolitikk og et samfunn basert på humane verdier, uten å bli kalt naiv. Å dehumanisere andre mennesker og grupper av mennesker, gjør terskelen for vold lavere.

Jeg håper innvandringsdebatten nå blir preget av mer respekt for hvordan vi omtaler andre mennesker. Samtidig har vi en lang vei å gå, VG-nett måtte i dag stenge kommentarfeltet under artikkelen der Erna Solberg snakket om at dagens muslimhets minner om 30-tallets jødehets, fordi kommentarfeltet raskt ble fylt av nettopp muslimhets..

Skal vi få innvandringsdebatten tilbake på et respektfullt og saklig nivå, uten skremmebilder og hatpropaganda, hviler det et ansvar på oss alle for å bidra konstruktivt.»

Sturla Henriksbø sentralstyremedlem krf

«De sentrale spørsmålene i innvandringsdebatten har ikke endret seg, og Norge står fortsatt foran mange utfordringer knyttet til både håndtering av asylinstituttet og integrering.

Det som jeg derimot tror vil bli endret etter terrorangrepene er tonen i debatten. Galskapen og hatet bak angrepene - både mot demokratiet og mot vårt flerkulturelle samfunn - har nok vært en vekker for oss alle i forhold til hvilke holdninger som finnes overfor muslimer og andre religioner. Jeg håper derfor at den politiske debatten vil bli mer preget av verdighet og respekt.»

Tord Lien olje- og energiminister (frp)

«Innvandringsdebatten vil og bør fortsette. Men forhåpentligvis vil innvandringsdebatten i fremtiden handle mer om om hvordan alle innbyggerne i Norge, uavhengig av religion, etnisitet og kjønn skal delta i alle deler av samfunnet med samme rettigheter og muligheter.

Noen få nordmenn frykter helt sikkert Islam og muslimer som sådann. Men størsteparten av nordmenn med bekymringer rundt innvandringsspørsmålet frykter nok først og fremst ekstrem islamisme. Da er det viktig å huske at det er muslimer selv som er mest undertrykket av ekstrem islamisme.

Det gjelder uansett om vi snakker om størstedelen av befolkningen i Iran eller om vi snakker om enkelte innvandrerkvinner i Norge. Det må fortsatt gå en debatt om hvordan vi skal hindre ekstreme miljøers ukultur knyttet til kvinneundertrykkelse og sharialover i Norge, men det må gjøres på en slik måte at man ikke stigmatiserer det store antall muslimer som støtter og bruker de viktigste verdiene i vårt samfunn: ytringsfrihet, demokrati, religionsfrihet og menneskerettigheter.

Jeg håper vi kan få en debatt som i større grad handler mer om hvordan vi kan sikre at alle innbyggerne i riket kan benytte, respektere og beskytte de liberale, politiske menneskerettighetene som ytringsfrihet, religionsfrihet, likeverd mellom kjønnene, retten til deltakelse i samfunnsliv og landets styre, og en debatt som i mindre grad handler om fårikål vs kebab og påskefeiring vs ramadan.
»

Even Aleksander Hagen fylkestingsrepresentant for arbeiderpartiet i oppland

«Mitt inntrykk er at folk har blitt mer bevisste. Forhåpentligvis blir det slutt på enkle og fordomsfulle utspill. Enkelte partier har ofte prøvd å score enkle poenger ved å sette opp fiendebilder. Politikere fra alle partier har et felles ansvar for å diskutere innvandring med respekt. Vi skal tolerere ulike syn, men det må møtes med saklig argumentasjon, ikke tabloid propaganda.»

Hva mener du?

reklame

Tidligere spørsmål til panelet

Bør Listhaug fortelle hvem hun har jobbet for? 25. oktober (32 svar)

Hva synes du om Solbergs utvalgte? 16. oktober (39 svar)

Hva synes du om statsbudsjettet? 14. oktober (20 svar)

Hva synes du om at Frp og Høyre danner regjering? 1. oktober (36 svar)

Hvilke partier danner regjering? 19. september (38 svar)

Hva er Panelet?

Vi gir politikerne, kommentatorene og ekspertene spørsmålene alle lurer på.

De får komme med sin mening om aktuelle politiske spørsmål og du får raske meninger samlet på et sted.

Har du spørsmål til Politisk.no eller forslag til politikere eller eksperter som bør med i panelet? Send oss en epost på politisk@tv2.no

Panelet er inspirert av Politisk.nos storebror i USA Politico.com og deres "Arena"