Julie Andersland gruppeleder for venstre i bergen

«Ved å satse på gode lærere. Stikkord er 5-årig lærerutdanning (vi vil gjerne prøve dette ut i Bergen!) og etter- og videreutdanning.»

Abdullah Alsabeehg landsstyremedlem, ap

«1. Flere og bedre lærere. Lærere må i større grad få tilbud om etter- og videreutdanning. Arbeiderpartiet vil i tillegg bruke gjesteundervisere fra universiteter, høyskoler og arbeidsliv på videregående skole.
2. Elever som har faglige utfordringer må få tidligere og bedre hjelp. Dette er nødvendig for å bekjempe frafall.
3. Skolene må få bedre inneklima og oppgraderte skolegårder. Det er viktig for konsentrasjonen og miljøet på skolene.
»

Haakon Riekeles tidligere nestleder i unge venstre

«For at norsk skole skal bli bedre må man satse på bedre lærere, gjennom høyere opptakskrav på lærerutdanning, lengre lærerutdanning og videreutdanning av dagens lærere. I dag har 40 % av lærerne i grunnskolen ingen utdannelse i fag de underviser i. Det er for dårlig. I tillegg trenger man mer profesjonell skoleledelse, og skoleeiere i kommuner og fylkeskommuner som tar kvalitet på alvor.

På videregående nivå bør elevene få mer frihet og fleksibilitet til å styre sin egen fagkombinasjon og skolehverdag. En A4-skole som alle tvinges gjennom demotiverer og fører til frafall. Noen vil kanskje gå i lære tidligere på yrkesfag, mens andre ønsker å ta fag på universitetet mens de går på skolen. Skolen må åpnes for at flere spesielle ønsker av den typen ivaretas. »

Håkon Block Vagle bystyremedlem i sandnes for høyre

«Å skaffe gode lærere og lektorer med fagkunnskap og fordypning. De neste 5 årene vil over halvparten av dagens realfagslærere gå av med pensjon; skolene må derfor gis mulighet til å rekruttere fra privat sektor. De må kunne tilby individuelt tilpassede avtaler, god lønn og karrièremuligheter.»

Petter Kvinge Tvedt rådgiver for byrådet i bergen, frp

«Ingen elever er like derfor må også skolen i større grad tilpasses den enkelte elev. I dag har man angst for å forskjellsbehandle, derfor er det få toppelever som får strekke seg lenger og de svakeste sliter med å heve seg. Vi trenger derfor mer nivådeling, færre obligatoriske fag som sidemål og det bør være en selvfølge med fritt skolevalg mellom offentlige og private skoler som betales av det offentlige.

I tillegg trengs det bedre lærere og mer ro i klasserommet. Det betyr at vi må ha strengere krav til å komme inn på lærerutdanningen, styrket etterutdanning og enda mer satsing på klasseledelse. Jeg mener også det er grunnlag for å myke opp oppsigelsesvernet. En dårlig lærer som ikke skjerper seg kan ødelegge svært mye for enkeltelever. Det har ikke kunnskaps-Norge råd til.»

Erlend Jordal politisk seniorrådgiver

«LÆRERE LÆRERE LÆRERE

Det burde vært et felles slagord istedenfor at en bruker penger på mandariner - burde en brukt det på mattelærere. Istedenfor å bruke penger på en lite målrettet leksehjelpsordning burde en brukt det på flere lektorer.

Jeg drømmer om den dagen våre 15 åringer har stjerner i øynene og over halvparten ønsker å bli lærere - og de kjemper for å få lov å bli det.

Da får vi gode endringer i norsk skole over tid. Dette er en fabelaktig visjon - lykkes vi med dette lykkes vi med skolen!»

Erik Tørrissen nestformann, fpu

«Norsk skole er tilpasset gjennomsnittseleven, og ser i alt for liten grad hver enkelt elev. Vi trenger valgfrihet mellom skoler, rektorer med visjoner som er ansatt på åremål, og generelt mer valgfrihet i skolen. Derfor ønsker FrP valgfri sidemålsundervisning. Samtidig må undervisningen differensieres. De mindre gode elevene må få den hjelpen de trenger, og de gode elevene må få ekstra utfordringer for å bli enda bedre. Dagens regjering lar ikke de gode bli god, for de ønsker at alle går ut av skolen som like mennesker.»

Kåre Gunnar Fløystad gruppeleder for sp i aust-agder

«Slik jeg ser det er det tre helt sentrale ting for å gjøre den norske skolen bedre, fokus på læreren, varierte undervisningsmetoder og rom for mangfold.

For det første tror jeg det er rett å sette fokus på læreren. Vi har alle opplevd både gode og dårlige lærere, og forskjellen er enorm. Å være god faglig er heller ingen garanti for å være god til å formidle.

Noe av det som gjør at en lærer oppleves som "god" er undervisningsmetodene. For meg er det viktig mer varierte metoder. Eks. å bruke eksprimenter for å vise noe i Naturfag, gå ut og bruke husbygging for å lære elever matte eller ha et mye større innslag av elev/ungdomsbedrift som forener flere ting. Da trenger vi i mindre grad å definere noen som teoretikere og andre som praktikere.

Så tror jeg også vi må erkjenne at vi ikke er helt sikre på hva som er fasiten for norsk skole. Derfor ønsker jeg at ulike alternativer kan prøves ut. Vi må tørre å tenke annerledes og akspetere at skolene er ulike! Dagens opplegg med svært strenge mål og manglende fleksibilitet er ikke godt nok.

Til slutt: anbefaler alle å ta en titt på http://www.arendalskonferansen.no/ og finne foredrag fra våre danske venner.»

Alfred Bjørlo ordfører i eid kommune, venstre

«Lærarane og skulane må få meir "armslag" og fridom til å styre sin eigen kvardag, med økonomiske ressursar som følger med. I mi kommune, styrt av ein Arbeiderparti-ordførar, har timeressursane på skulane blitt systematisk kutta siste fire år. Den utviklinga vil eg og Venstre snu.

I tillegg må lærarane få systematisk etter- og vidareutdanning slik at dei vert enno dyktigare og meir motiverte. Gode lærarar skapar gode elevar!»

Sindre Nilsskog 1. nestleder i sør-trøndelag unge høyre

«Fritt skolevalg, undervisningsevaluering, valgfritt sidemål, fritt nivåvalg i undervisningstimer, styrking av yrkesfagene, etter- og videreutdanning av lærere, kompetente rådgivere, karakterer fra 5.klasse og to obligatoriske fremmedspråk fra 5.klasse, samt engelsk fra 1.klasse.

Dette er noe av det viktigste man kan innføre i den norske skolen. I noen (blå) kommuner er man så heldige at man allerede har noen av disse tiltakene, men for elevenes og samfunnets beste bør skolen optimaliseres. Da må det satses fra første stund. Vi kan ikke ha lavere ambisjoner for elevene enn de har for seg selv.»

Knut Falk Qvigstad sentralstyremedlem i miljøpartiet de grønne

«Alle elever har forutsetninger for å lykkes på skolen, hvis undervisningen er riktig tilrettelagt. Å tvinge ulike elever gjennom akkurat den samme læreplanen med akkurat de samme midlene er praktisk og billig, men det innebærer at mange mister lærelysten og gjøres til skoletapere. Norsk skole kan bli bedre ved at tilpasning og valgfrihet opprioriteres vesentlig.

Ved å alminneliggjøre større variasjon trenger det, for eksempel ikke bli så opplagt hva som er normal og hva som er spesialundervisning. Større skolekretser og aldersblanding er tiltak som kan bidra til å skape rimelig store elevgrupper og gjøre, selv radikal tilpasning av undervisningen mulig, uten at kostnadsøkningen blir urimelig høy

I den videregående skolen er dette vanlig allerede. Her er hovedutfordringen å gjøre det enklere å ta en yrkesutdanning med vesentlig mer innslag av praksis gjennom hele skoleløpet.

.  »

Maren Østbø kommunestyrerepresentant for ap i sola

«Den norske skolen er allerede god, men det er viktig at den utvikler seg i takt med samfunnet ellers.

Vi må satse på å styrke lærerutdanningen, og lærernes rolle. La lærerne gjøre det de er best til, og la andre ta seg av resten.

Vi må sikre elevene et trygt og godt læringsmiljø, og åpne for sunn mat og fysisk utfoldelse på skolen, la gym bli en del av hverdagen, og la det være kjekt!

Jeg mener også at fremtidige læreplaner og kompetansemål skal være nasjonale, for å sikre alle like muligheter. Uavhengig av hvor de bor. »

Ole Ueland ordfører i sola, høyre

«Jeg tror at det viktigste for å få en bedre skole er å ha gode lærere. Dagens utspill fra Erna Solberg om å heve læreryrkets status er derfor veldig bra. Vi må rekruttere de blandt de flinkeste elevene i videregående skole til læreryrket. Og det må være bedre muligheter for å gjøre karriere i klasserommet, og bli spesialister med økt ansvar og økt lønn.

Lokalt er det også viktig å ha gode ordninger for etter- og videreutdanning, slik at vi kan heve kompetansen blant de som underviser. Dette har vi fått på plass i Sola kommune, men vi kan bli enda bedre. Vi ser også at gode ordninger for etter- og videreutdanning gjør at mange flinke lærere ønsker å jobbe hos oss, så dette er viktig for å få rekruttert de beste. Blant annet slik får vi en bedre skole.»

Elise Waagen leder av auf i østfold

«Kvalitet i skolen er ikke noe som kommer av seg selv. Det må satses og prioriteres! Jeg mener at det er viktig at man setter inn innsatsen i skolen der man vet det fungerer. Undersøkelser viser at lærerens rolle er formidabel. Det er langt på vei læreren som er premissleverandør for kvaliteten i skolen. For å øke kvaliteten i skolen må vi derfor også tørre å diskutere lærerens rolle. Vi må tørre å diskutere hva som er god hvor som er dårlig undervisning. Jeg mener det bør satses på etter og videre utdanning av lærere. Det må også være tilstrekkelige ressurser i skolen slik at den enkelte elev blir ivaretatt og sett. »

Sindre Palmberg landsstyremedlem, unge venstre

«Det viktigste tiltaket for å forbedre norsk skole er å satse på den flinke læreren gjennom et stort lærerløft, noe Venstre og Unge Venstre har tatt til orde for. Hvis man også tar hensyn til at mennesker er forskjellige når man utformer skolepolitikken, er man et godt stykke på vei. De rødgrønne gjør dessverre ingen av delene.

Gjør lærerutdanningen 5-årig, ha høyere inntakskrav og sats på videre- og etterutdanning. Deretter må det følge en lønnsøkning. Slik gjør man læreryrket attraktivt for kloke hoder. Her har Norge mye å lære av Finland.

Vi har alle ulike behov, drømmer og ønsker for fremtiden - heldigvis. Man har også forskjellige faglige forutsetninger. Derfor må vi ha mer valgfrihet i skolen, fritt skolevalg i alle fylker og mer tilpasset undervisning, slik at hver enkelt elev selv kan utforme sin egen skolehverdag, og få utnyttet sitt potensial til det ytterste!

De flinkeste elvene bør få spesialundervisning på lik linje med de svakeste. Om lærere skal kunne følge opp elevene sine godt nok, må de få lov til å være lærere, ikke papirflyttere og (ufrivillige) hobbyjurister! Det å følge opp en klasse er ingen enkel sak når de i tillegg skal forholde seg til 148 nye rundskriv, forskrifter og lovendringer de rødgrønne har kommet med. »

Ove Vanebo tidl. formann i fremskrittspartiets ungdom

«Hovedproblemet er at man har en enhetsskole som er altfor fokusert på visse typer teoretisk kunnskap. Det betyr at vi for det første må få mer satsning på tilpasset opplæring: de flinke må få flere utfordringer og de som sliter trenger ekstra oppfølgning. Videre bør vi få mer valgfrihet, som fritt skolevalg, privatskoler som betales av det offentlige og fritt valg om man vil ha sidemål eller ikke. For det tredje behøver vi mer praksis i yrkesfagene. Det er meningsløst at en mekaniker skal bruke masse tid på diktanalyse og språkhistorie. Det handler rett og slett om å se hva som er nyttig og som motiverer elevene til å stå på litt ekstra.»

Even Aleksander Hagen fylkestingsrepresentant for arbeiderpartiet i oppland

«Det er mye som er bra i norsk skole. I Oppland gjør vi det vi kan for å få en så god opplæring som mulig, blant annet med Vågå kommune i spissen som kjører et eget prosjekt for å få en bedre skole.

Skole er ikke butikk. Derfor sier vi nei til privatisering og kommersialisering. Kort oppsummert vil Arbeiderpartiet fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i fellesskolen slik at flere elever lærer mer, fullfører og består. For å komme dit må vi gjennomføre de tiltakene som vi vet at fungerer, og ta konsekvensen av at kvalitet koster penger.»

Eirik Faret Sakariassen bystyremedlem i stavanger, sv

«De største utfordringene i Stavanger-skolen er at flertallspartiene har kuttet 12,6 millioner kroner. Og kom ikke å si at vi ikke har penger når ordføreren bruker sin feriefullmakt til å etterbevilge 16 millioner kroner til konserthuset. Viktig det også, men vi kan ikke se at skolen forfaller uten nok lærere. SV ønsker flere lærere per elev, ikke færre som regnbueflertallet i Stavanger fører til!»

Iver Aastebøl tidligere leder i rød ungdom

«Elevene trenger like muligheter og motivasjon til å lære. Lærerne trenger tid, tillit og trygghet til å gjøre jobben sin skikkelig. Derfor bør vi ha leksefri skole, flere lærere og færre standardtester.»

Sandra Borch leder i senterungdommen

«Det er et ganske stort spørsmål hvor en kan ramse opp flere tiltak. Men det aller viktigste tror jeg er at en må legge til rette forholdene på skolen etter hver enkelt elev, da ferdigheter og nivå er veldig forskjellig. Vi har de som er teoretisk gode, og vi har de som er praktisk gode. De som er teoretisk gode må få utfrodringer som gjør de enda bedre, og de som er gode praktikere må få tilgang til flere praktiske fag i skolen. Dette er viktig for å skape engasjerte og motiverte elever som etter hvert skal over i den videregående skolen. I tillegg tror jeg det er viktig å få til en større satsing på elevbedrifter og arbeidslivsprøving fra ungdomskolen av.

I dag er det også blitt en utfordring for skolen at de nå også plutselig skal lære elevene folkeskikk. Dette er en utfordring som en nå må ta tak i, for det er faktisk et faktum at mange barn i den norske skole i dag mangler oppdragelse. Dette kan være svært forstyrrende for undervisningen og andre elever, her må det settes inn tiltak og ressurser tidlig i utdanningsløpet.

Når det kommer til den videregående skole er det viktig at den fortsatt skal være gratis, det er ikke lommeboka til mamma og pappa som skal avgjøre hvilken skole en skal gå på. I tilegg er det viktig at flest mulig får muligheten til å bo hjemme mens de går på skole, vi ser i dag at de som flytter hjemmefra for å gå på VGS ofte er de som ikke klarer å fullføre skolen. Dette er et av de alvorligste problemene norsk skole i dag har.
»

Torjus Løkken kommunestyrerepresentant for høyre i gjøvik

«Man kan trekke frem mange punkter, men de tre jeg tror er viktigst er disiplin, tilpasning og satsing på yrkesfagene i den videregående skolen. Dyktige lærere som oppnår disiplin i klasserommet skaper læringsro, orden og mer tid til den enkelte. Muligheten til å velge blant fag, nivåer og spesialiserte løp. Sist men ikke minst må Yrkesfag-elevene oppleve å bli møtt med annet enn litteraturhistorie og volleyball. Basisferdigheter i regning, lesing og skriving trenger også større plass i skolen.»

Lars Vangen medlem i samferdsel, miljø- og klimakomiteen i østfold, sp

«Da må vi gjøre det mulig å være forskjellige. Vi må la folk få bruke styrkene sine, slik de slipper å gå lei. Gode muligheter for valgfag, mer praktisk undervisning, økt tilpasset opplæring og flere lærere for å kunne gjennomføre det er nødvendig. I tillegg vil jeg at flere elever skal få muligheten til praktisk erfaring i bedrift, et større fokus på hva som kreves i arbeidslivet tror jeg vil gjøre norsk skole godt.»

Hilde Ekeberg kommunestyrerepresentant for krf i lillehammer

«Stort sett all skoleforskning peker i den retning at det er ved å satse på gode lærere at vi kan kan oppnå størst effekt i forhold til et økt læringsutbytte. Vi trenger å rekruttere flere til læreryrket og ikke minst satse på at flere som tar lærerutdanningen velger å bli i læreryrket. Vi vet at en stor andel av dem som forsvinner ut av læreryrket og over i andre deler av arbeidslivet gjør dette i løpet av de første årene de er i jobb. På den måten mister vi mange dyktige lærere og mange av dem skylder på "praksissjokket". Dette kan man unngå ved for eksempel å legge til rette for gjennom et obligatorisk mentorløp for alle nyutdannede lærere, hvor man får tett oppfølging fra noen med lang erfaring fra undervisningssituasjonen. På den måten kan man også dra veksel på den kunnskapen som de erfarne lærerne har.

Jeg mener at det er viktig å holde fokus på at skolens oppdrag er todelt. Skolen skal både danne og utdanne. Danningsoppdraget kan romme veldig mye. Alt fra vanlig folkeskikk, det å orientere seg i et informasjonssamfunn, nettvett, etisk refleksjon og demokratiforståelse kan ligge innenfor dette oppdraget. En veldig sentral danningsoppgave for skolen er å forhindre mobbing og å gjøre alt man kan for å avdekke den mobbingen som skjer. Vi trenger å få tilbake det fokuset og den innsatsen som Bondevik-regjeringen sto for. Mobbingen kan ikke bekjempes en gang for alle, den kampen må kjempes hver eneste dag på hver eneste klasserom, på hver eneste skole i hver eneste kommune. Derfor har vi ikke råd til å slappe av eller å ta pauser i denne kampen slik som den rødgrønne regjeringen har tatt seg råd til. »

Tellef Inge Mørland gruppeleder for ap i aust-agder

«Etter mitt syn er det veldig mye ved norsk skole i dag som er bra.

For å bli bedre, tror jeg det er viktig å videreutvikle kompetansen til lærerne, slik at de får muligheten til å være faglig og pedagogisk oppdaterte. Forskningsrapporter har vist at hvilken skole man går på er av mye mindre betydning, enn hvilken lærer man har, i forhold til hvor mye du lærer på skolen. Derfor er dyktige lærere avgjørende for en god skole!

Videre er det viktig at de økonomiske rammene til skolene er slik at man har råd til å satse på kvalitet i undervisningen og god lærertetthet. I den tilpassa undervisningen bør man i større grad også se på om oppfølging kan skje gjennom alternative læringsmetoder / -arenaer, ettersom vi lærer på ulike måter. På den måten kan man bedre fange opp elever som sliter på skolen i dag.

I tillegg er det viktig å skape et læringsmiljø der det er ok å gjøre det bra på skolen, hvor man også ser de flinke elevenes behov for tilpassa undervisning, gjennom å gi de større utfordringer. Å bli sett gir for de aller fleste inspirasjon og motivasjon til videre arbeid!

Elevene må også få vite hva som forventes av de, og selv settes bedre i stand til å gjøre en vurdering av egen læring, slik at man lettere kan evaluere og korrigere måten man arbeider på.»

Prableen Kaur nestleder auf i oslo

«Jeg mener norsk skole kan bli bedre ved at lærerne får konsentrere seg mer om kjerneoppgavene sine og at elevene får gode og grundige tilbakemeldinger. Graden av kartlegging og testing sluker mye tid, og fokuset er mer på resultater enn på læring. Denne formen for tidstyver må bort.

Fellesskolen, som samler elever med alle bakgrunner, er ikke bare limet i samfunnet men også den beste læringsarenaen. Vi må derfor styrke fellesskolen, og ikke tillate nye frislipp av privatskoler, slik Høyre ville da de var i regjering.»

Eva Kvelland bystyrerepresentant for venstre i kristiansand

«Det er et stort spørsmål! Et av de viktigste svarene må være at norsk skole kan bli bedre ved å gjøre lærerne bedre. Det handler om å utdanne flere lærere, det handler om å styrke lærerutdanningen (gjøre den 5-årig), det handler om etter- og videreutdanning og det handler om gode rammevilkår og fleksibilitet. En god skole er først og fremst god i klasserommet. En god skole handler først og fremst om kunnskap og læring, ikke om varm mat, skolefrukt og lekeapperater. Vi stiller krav til at elevene skal prestere og nå gitte mål. Vi må i større grad gjøre det samme med lærerne. Gode lærere er den aller viktigste innsatsfaktoren i norsk skole. »

Henrik Asheim tidligere leder i unge høyre

«Det aller viktigste vi kan gjøre er å få enda bedre lærere. En god lærer kan løfte en hel klasse, og en dårlig lærer kan ødelegge for den samme klassen. Da kan ikke målet være flest mulig lærere, men best mulig lærere.

Derfor trenger vi høyere opptakskrav til lærerutdanningen, gi skikkelig etter- og virdereutdanning til de som allerede er lærere og la elevene selv få evaluere undervisningen.»

Odd Einar Dørum bystyrerepresentant for venstre i oslo

«Satser vi på lærerne satser vi på elevene.
God ledelse i kommuner, skolene og i klasserommet er avgjørende.
»

Peter Eide Walseth fylkesvaraordfører i nordland og gruppeleder i rana, krf

«Jeg tror en viktig faktor som det snakkes for lite om, er å bedre samarbeidet mellom skolen og hjemmet. Dersom vi greier å bidra til at foreldre bidrar mer i barnas skolegang er mye gjort. Jeg ønsker derfor en skole-hjem koordinator på alle kommuner. Selvsagt finnes det også mange andre gode og viktige grep.»

Gaute Brækken lokalpolitiker for krf i oslo

«Jeg mener at det aller viktigste er å dyktiggjøre lærerne og gi dem bedre rammevilkår for undervisningen. Skolen ville hatt godt av flere lærere med annen bakgrunn enn allmennlærerutdanning. Det må gis rom for større differensiering og større mangfold. Skolen i Oslo og i Bergen har gjort mange riktige grep.»

Filip Rygg byutviklingsbyråd i bergen, krf

«En skole blir ikke bedre enn sine lærere. Komptente og trygge lærere er en forutsetning og er også langt viktigere enn antall timer og antall lærere. Etterutdanning i fag og klasseledelse er således svært viktig.

Dessuten må vi ha en skole som både danner og utdanner. For selv om Bergensskolen også de neste årene skal være best blant storbyene rent faglig, er det ikke alt som teller som kan telles.

Et sjokkerende antall barn har etter mange år skolegang, stor kunnskapshull og de strever som regel da også med motivasjonen. Tidlig innsats og høyt læringstrykk i basisfagene er helt avgjørende. Vi vet at den som leser lærer. Dagens tall viser at den største andelen som mottar spesialundervisning går i 10. klasse! Dette må snus! Vi må sette inn maks innsats i 1. klasse, ekstra tiltak i 10. klasse er alt for sent.»

Sveinung Rotevatn leder unge venstre

«Ein skule som er lik for alle passar like dårleg for alle. Norsk skule kan bli betre gjennom å gje eleven fridom til å velje korleis skulekvardagen skal vere, i staden for å bli påtvungen dagens A4-løysingar. I tillegg treng vi gode lærarar, klare tilbakemeldingar og reelt tilpassa opplæring som sikrar at elevane får høve til å oppnå det dei ønskjer i livet. Elevar må få fridom til å velje dei faga dei ynskjer, vi må innføre fritt skuleval i alle landets fylke og vi må stille langt høgare faglege krav til lærarar.
»

Andreas Halse faglig leder i sosialistisk ungdom

«Først og fremst må vi legge til rette for læring for alle typer elever, også de som er praktisk anlagt.

Vi må knuse myten om at akademisk kunnskap er mer verdifull enn praktisk kunnskap. Norge trenger fagarbeidere innen industri, helse, hotell- og resaurant og håndtverkere i årene som kommer. Det er disse folka som skal bygge landet, skape verdier og ta vare på de gamle og sjuke. De fortjener respekt for jobben de gjør!

Da må vi ha en skole som legger til rette for at flere velger seg, og får muligheten til å fullføre en yrkesfaglig utdanning.

Skolen må knyttes opp mot arbeidslivet på et tidligere tidspunkt enn i dag og må ta på alvor de elevene som ikke passer inn i dagens puggeskole. Det skal være mulig å lære gjennom praktisk tilnærming i den norske skolen. »