Nyhetene

Du er her: Forsiden > Politisk panel > Hilmar L. Mjelde

Politisk panel - raske meninger

Kommentatorer

Hilmar L. Mjelde

Stipendiat i sammenlignende politikk, UiB

Hilmar Mjelde er stipendiat ved institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Tidligere svar fra Hilmar L. Mjelde

3. juli

Hvor alvorlig er krisen for SV?

«Dette er alvorleg. Regjeringsdeltakelsen slit på, det politiske programmet framstår som smalt, og eg trur det var ein tabbe å velje Lysbakken som leiar. »

Vis svaret i sammenheng

3. mars

Hva synes du om Venstres strategi foran neste valg?

«Det er klokt ikke å lukke døren. Sponheim avviste både høyre- og venstre-siden i 2009, slik at å stemme Venstre ble å stemme blankt. »

Vis svaret i sammenheng

17. november

Er Siv Jensen den beste til å lede Frp?

«Siv Jensen er per i dag den beste til å lede partiet. Men Hagen motarbeider henne nå, underlig nok. Hagen 2001 ville ha ekskludert Hagen 2011, for illojalitet og partiskadelig virksomhet. Vidar Kleppe ble suspendert fordi han ifølge Hagen var en «solospiller», ikke en «lagspiller». »

Vis svaret i sammenheng

14. november

Bør SV gå ut av den rødgrønne regjeringen?

«SV bør gå ut av regjering i 2013 for å evaluere sine erfaringer med å sitte i regjering. I opposisjon har de også anledning til å pusse partiprofilen igjen, og slik gjenreise troen i egne rekker og blant velgerne på at SV faktisk utgjør et politisk alternativ til Ap på venstresiden. »

Vis svaret i sammenheng

15. september

Følger du med på valget i Danmark?

«Det blir interessant å se om sosialdemokratene (som vinner valget) vil reversere omstridt borgerlig politikk, f.eks. tiltak for å begrense innvandringen. Vi har tidligere sett her til lands at venstresiden i posisjon unnlater å reversere borgerlig regjeringspolitikk venstresiden var imot i opposisjon, f.eks. Willochs liberalisering.»

Vis svaret i sammenheng

13. september

Kristin Halvorsen trekker seg som partileder. Er det riktig medisin for SV?

«Ja. 15 år er lenge som partileder, og nå har det gått nedover med partiet i mange år. Halvorsen hadde trolig gitt seg tidligere hadde det vært en opplagt etterfølger - hun ville unngå en intern splid om ny leder. Men ingen av kronprinsene har trått frem som den opplagte lederen de siste årene. Lysbakken, Solhjell og Holmås står alle sterkt internt. »

Vis svaret i sammenheng

8. september

Hva er det med eiendomsskatt?

«Eiendomsskatt er blitt politisert fordi kommunestyret selv avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vi ser saken typisk dukke opp i forbindelse med Frp – åtte/17 kommuner med Frp-ordfører har eiendomsskatt, selv om Frp er sterkt imot den. Dette illustrerer hvordan liv og lære ofte skiller vei i lokalpolitikken. »

Vis svaret i sammenheng

7. september

Hvor opptatt er du av meningsmålinger?

«For meg er meningsmålinger informative: de fungerer som sympati-/antipati-barometer for partiene, og kan derfor være et fint korrektiv for partiene mellom og før valgene. Politikere bør ikke tillegge enkeltmålinger stor vekt – til det er som regel antall spurte for lavt, men heller trenden over tid. Da får en et godt bilde på hvor sterkt partiet står blant velgerne. Det var summen av mange dårlige målinger som utløste SVs ‘Plan B’. »

Vis svaret i sammenheng

1. september

Hvor mye betyr det for et parti å ha en populær person på toppen av listen?

«Toppkandidatene kan bety veldig mye, spesielt lokalt. Noen eksempler fra Bergen: Frps Terje Søviknes vil velges til ordfører for fjerde gang på rad i Os, fordi han er dyktig og populær. Frp holder seg på rundt 40%s oppslutning etter 12 tolv år i posisjon. I den store kommunen Askøy vil imidlertid Frp miste ordføreren, fordi nåværende ordfører Knut Hanselmann pensjonerer seg. Den nye kandidaten er ikke på langt nær så populær. Så partier kan bli veldig sårbare hvis de gjør seg for avhengig av enkeltpolitikere. På den andre siden – i et partidominert politisk system som det norske (f.eks. i mots. til det persondominerte amerikanske), stemmer vi fortsatt i betydelig grad på partiet, ikke dets enkeltpolitikere. Dette reduserer betydningen av enkeltpolitikere. »

Vis svaret i sammenheng

27. august

Hva er SVs problem?

«1) Regjeringsslitasje og 2) 22/7. Når det gjelder 1), har SV i regjering hatt to alternativer: A: være «opposisjonen» innad i regjeringen, og slik ivareta sin radikale profil, eller B: være ansvarlig og inngå kompromisser, noe som kan tiltrekke nye (moderate) velgere men dessverre for SV også støte bort kjernevelgere. SV har i økende grad valgt strategi B, og det ser ut til at venstreorienterte SV-velgere har gått til Rødt eller blitt hjemme, mens høyreorienterte SV-velgere har gått til «originalen» Ap (hvis SV er blitt så likt Ap, så kan en jo bare stemme Ap?!). I tillegg taper SV som andre partier på sympatioppslutningen om Ap og Stoltenberg etter 22/7. »

Vis svaret i sammenheng

24. august

Hva synes du om valgkampens første partilederdebatt?

«Partilederdebattene er alltid forutsigbare, men et par nye partiledere i år representerte en fornyelse, selv om den blir kortvarig. Stoltenberg pleier å være best, til tross for sin teknokratiske argumentasjon. Jeg savner Carl I. Hagen, som den karismatiske og suverene debattanten han er, uansett hva en måtte mene om politikken hans. De lokalpolitiske innslagene med ordførere føles mer relevante, da de er egnet til å få frem de politiske forskjellene i praksis - vi lærer om hva partiene gjør i posisjon rundt om.»

Vis svaret i sammenheng

22. august

Hva synes du om elektronisk valg?

«Som valgobservatør er jeg skeptisk til dette. Nye tiltak som kan øke valgdeltakelsen er positivt, men jeg er skeptisk til at dette er forenlig med prinsippet om frie og hemmelige valg. Hvor sikker kan vi være på at stemmen ikke lar seg spore elektronisk? Et annet problem er «family voting» - utilbørlig påvirkning fra familiemedlemmer. Det er ikke mulig å garantere at en stemme er avlagt fritt og selvstendig når valgobservatører ikke kan observere selve stemmeakten. »

Vis svaret i sammenheng

19. august

Bør politikere bruke Facebook på en annen måte enn "vanlige folk"?

«Både politikere og andre glemmer ofte at å skrive noe på Facebook, er å klirre i glasset og be om ordet. Fordi man ikke fysisk ser de man kommuniserer med – man sitter gjerne alene hjemme foran pc’en – kan man fort bli mer uforsiktig med hva man skriver. Og da blir resultatet gjerne uheldige uttalelser man aldri ville kommet med foran et fysisk publikum. Et annet moment er at man på Fb ikke kan moderere sine uttalelser med kroppsspråk – mottakeren kan kun forholde seg til det som står svart på hvitt – man har ikke anledningen til å pakke uttalelsen inn i et bestemt toneleie e.l. Derfor bør ingen si noe på Fb med mindre de ville vært komfortabel med å si det samme i en forsamling med 300 stk. »

Vis svaret i sammenheng

16. august

Hvem blir ordfører i Oslo?

«Fabian Stang. Hans posisjon i Oslo nå minner om Rudolph Giulianis posisjon i NY etter 11.09.2011. Carl I Hagen har gitt seg selv rødt kort.»

Vis svaret i sammenheng

10. august

Hvor stor blir valgdeltagelsen i høst?

«Rundt 80%. Vi vet at valgdeltakelsen går opp når det brer seg en følelse av fare/trussel – folk er blitt redd for å miste demokratiet vårt. Et barometer kan være det kostnadsfrie støtteerklæringsdemokratiet på Facebook - særs mange opplyser at ‘Rekordstor valgdeltakelse er mitt svar’. »

Vis svaret i sammenheng

4. august

Hvordan vil innvandringsdebatten bli endret etter terrorangrepene?

«Terrorangrepet mot Norge har understreket to momenter: 1) etniske, hvite nordmenn kan utføre grufulle terrorangrep mot Norge; 2) både 1. og 2. generasjons innvandrere fra alle land sørger på lik linje med etniske nordmenn. Det synes å være enighet i den offentlige debatten hittil om at dette vil gjøre norsk innvandringsdebatt mer edruelig: mer fokus på praktiske utfordringer knyttet til innvandring og integrering, og mindre på kulturelle forskjeller mellom befolkningsgrupper. Og ikke minst ser språkbruken ut til å bli mer dempet. Men etter hvert som folk får terrorangrepene på avstand, vil nok den gamle og kjente innvandringsdebatten vende tilbake i betydelig grad, med beskyldninger om snillisme, forskjellsbehandling og rasisme. »

Vis svaret i sammenheng

1. august

Hvordan vil terrorangrepene prege valgkampen?

«Med et uttalt mål fra politikerne om å dempe konfliktnivået i valgkampen, vil politikerne minne seg selv på å gå på ballen, og ikke mannen. Det er ikke alltid så lett, for vår sympati for et parti og antipati mot et annet overføres lett til politikerne som representerer partiet. Men personfokuset blir nok mindre i denne valgkampen. Og i kommuner med terrorofre vil temperaturen være mest dempet. Politikerne må imidlertid ikke bli for forsiktige og ikke våge å kritisere – skal vi ta Stoltenbergs appell om mer demokrati på alvor, så betyr det faktisk å diskutere de politiske sakene like heftig som før. De politiske forskjellene mellom partiene må komme frem. »

Vis svaret i sammenheng

25. juli

Hvordan vil terrorhandlingene forandre samfunnet vårt?

«Dette spørsmålet er prematurt. Det er ikke mulig å ha oversikt over alle dimensjonene i våre liv terrorhandlingen berører på lang tid enda. Vi vil stå midt oppe i dette i lang tid fremover, og nasjonen vil preges av sjokk og sorg i lang tid enda. Umiddelbart ser vi skjerpet sikkerhet rundt viktige offentlige bygg og politikere, og det vil i noen grad bli langvarige virkninger. Samtidig tvinger hverdagens krav og gjøremål oss til å finne tilbake til en slags normalitet.»

Vis svaret i sammenheng

12. juli

Bør nordmenn bekymre seg for den økonomiske krisen i Sør-Europa?

«Ap vil kunne tjene på en mer dramatisk situasjon – eller rettere sagt, Ap vil kunne tjene på å fremstille saken som mest mulig dramatisk. Ap har stor troverdighet i økonomisk politikk, og styrte mens Norge kom seg greit gjennom finanskrisen. Med slagordet “Keine Experimente” (“ingen eksperimenter”) førte den tidligere tyske forbundskansleren Konrad Adenauer partiet sitt CDU til deres største valgseier noensinne. Det var i 1957 (og nokså ulik kontekst), men logikken er fortsatt brukbar: “vi bytter ikke skipper midt i stormen”. Men skal en tro økonomene, går Norge klar denne gangen også, og i et lokalvalg som høstens vil dette neppe bli noe stort tema. »

Vis svaret i sammenheng

8. juli

Hva blir valgets viktigste sak?

«Her i Blodbyen har sterk luftforurensing vinterstid (“giftlokket over Danmarksplass”) vært den store saken de siste par årene – på vinterstid. Det Høyre-dominerte byrådet har styrt i åtte år, og kritiseres for ikke å gjøre nok med problemet. En akademikertung bygdeliste – Byluftslisten – er blitt startet og stiller til valg. Men det spørs om ikke velgerne glemmer denne saken litt på sensommeren, et halvt år siden byluften var på sitt verste, og et halvt år før den blir like dårlig igjen. Bergenserne er i det store og hele godt fornøyd med byrådet, og byrådsleder Monica Mæland er populær. Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Harald Schjelderup, vekker ikke helt den store entusiasmen blant velgerne, og det blir ganske sikkert fortsatt blått styre i Bergen. Nasjonalt vil vi se Jens mot Erna i dueller om Velferds-Norges fremtid, med Jens som snakker om et veiskille og Erna som vil gi oss mer valgfrihet. Men med voldtekter koblet opp mot ikke-vestlig innvandring som et voksende tema, kan Frp komme til å profilere seg mer igjen. »

Vis svaret i sammenheng

4. juli

Hvorfor taper Frp velgere til nesten alle partier?

«Frp har mistet momentum. Den politiske debatten det siste året har vært dominert av spørsmålet om velferdsstatens innretning, med Ap og et Høyre i medvind som hoveddebattantene. Det er ikke lenger Jens mot Jensen, men Jens mot Erna. Og i innvandringsdebatten – normalt Frps domene – har et tøffere Ap profilert seg mest. Siv Jensen har svært liten appell til velgere utenfor Frp og klarer dermed ikke å profilere Frp på samme måte som Carl I Hagen gjorde. Det skader partiet at det er skapt såpass med offentlig tvil om hennes stilling i partiet – det får Frp til å fremstå som vaklende. Og når Frp sliter, er det kort vei til særlig Ap og Høyre for mindre lojale Frp-velgere.»

Vis svaret i sammenheng

1. juli

Hva er forskjellen på pengestøtte til partiene fra privatpersoner og organisasjoner?

«Det er selvsagt at LO støtter partier på venstresiden økonomisk. LO er ett av arbeiderbevegelsens to ansikter: LO representerer den på arbeidsplassen, venstrepartiene er arbeiderbevegelsen i politikken. Og det er helt legitimt at borgerlige partier støttes av dem som har interessefellesskap med dem. Både privatpersoner og organisasjoner kan ha både snevre egne interesser og allmenne hensyn som motiv for å donere penger til partier. Vi må uansett huske at partiene får det meste av pengene sine som offentlig partistøtte – 71% i 2009 (Ap og Frp fikk aller mest). Tanken bak denne er at partiene er uunnværlige i et demokrati, derfor er det rimelig at staten støtter dem økonomisk. »

Vis svaret i sammenheng

29. juni

Hvor viktig er det at en politiker er morsom?

«Det viktigste hos en politiker er at han/hun er troverdig. Det er selvsagt ingenting i veien for at en politiker kan være vittig, men da bør det helst ikke bli påtatt eller klovnete. Hvorvidt det blir det eller ikke, henger vanligvis sammen med hvordan vi har lært politikeren å kjenne. Sponheims “hver mann sin høne” satt fordi vi kjenner Sponheim som en karismatisk kar med glimt i øyet. Høybråtens Oluf-parodi virket noe mer anstrengt. Støre viste seg bevisst på dette da han som fersk utenriksminister avstod fra en parodiinvitasjon på Skavlan. Men det er jo lov å prøve seg, for all del. »

Vis svaret i sammenheng

27. juni

Kan Carl I. Hagen bli ordfører i Oslo?

«Som en av våre mest erfarne, dyktige og populære politikere, er Carl I. Hagen en utmerket ordførerkandidat i Oslo. Flere tiårs erfaring som stortingspolitiker (og lokalpolitiker), partileder og en periode som visepresident på Stortinget er ballast så det holder. Han kjenner politikken ut og inn. Men han er også en av våre mest kontroversielle og splittende politikere, og en ordfører skal jo være en samlende skikkelse for hele byens befolkning, hevet over den politiske kampen når det trengs. Mange har et elsk-eller-hat-forhold til Hagen. Med Frps innvandringsskeptiske profil, blir han vanskelig å godta for mange i en by hvor 1 av 4 har innvandrerbakgrunn. Det er heller ikke noe jag etter å få skiftet ut Fabian Stang blant Oslos befolkning. Det ville overraske meg om Hagen blir ordfører, men valgresultatet og styrkeforholdet på borgerlig side må tas med i regnestykket før han kan avskrives. »

Vis svaret i sammenheng

23. juni

Vil Høyrebølgen holde frem til valget?

«Jeg tipper Høyre får rundt 25% ved høstens valg. Årsaken til Høyres fremgang er at det har lyktes med sin image-makeover: fra å fremstå som et kaldt teknokratparti for et par år siden fremstår dagens Høyre som et moderne sosialdemokratisk parti, bare litt mer fleksibelt enn Ap – Høyre åpner i større grad enn Ap for private løsninger som supplement og korrektiv til den offentlige velferdsstaten. Slik sett er det likhetstrekk ved dagens Høyre-fremgang og Høyre-bølgen på slutten av 1970-tallet: Høyre går frem når det fremstår som et troverdig velferdsparti. Erna Solberg har minnet oss på at Høyre for lengst har akseptert velferdsstaten. Med meningsmålinger på 25 til nær 30 prosent det siste året er Høyre igjen blitt et folkeparti, som på 1970-tallet. Det blir imidlertid interessant å følge styrkeforholdet mellom Frp og Høyre frem mot valget: tidligere har vi sett at Frp blir fullmobilisert et par måneder før valget, for så å gå tilbake i valget. Mens Høyre kommer på oppløpssiden og gjør et bedre valg enn ventet. Nå er situasjonen motsatt: Høyre er stort og Frp sliter. Kan Frp snu vinden og komme tilbake i september, med Carl I. Hagen som en Nils Arne Eggen? »

Vis svaret i sammenheng
reklame

Tidligere spørsmål til panelet

Bør Listhaug fortelle hvem hun har jobbet for? 25. oktober (32 svar)

Hva synes du om Solbergs utvalgte? 16. oktober (39 svar)

Hva synes du om statsbudsjettet? 14. oktober (20 svar)

Hva synes du om at Frp og Høyre danner regjering? 1. oktober (36 svar)

Hvilke partier danner regjering? 19. september (38 svar)

Hva er Panelet?

Vi gir politikerne, kommentatorene og ekspertene spørsmålene alle lurer på.

De får komme med sin mening om aktuelle politiske spørsmål og du får raske meninger samlet på et sted.

Har du spørsmål til Politisk.no eller forslag til politikere eller eksperter som bør med i panelet? Send oss en epost på politisk@tv2.no

Panelet er inspirert av Politisk.nos storebror i USA Politico.com og deres "Arena"