Ordet kommer fra engelsk.
Streik betyr at arbeidstakere går til felles nedleggelse av arbeidet, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn eller arbeidsforhold.
De første streikene i Norge var i bergverksdriften på 1600-tallet, skriver Store norske leksikon. Men ordet «streik», som kommer av det engelske «strike», skal først ha kommet i bruk på 1870-tallet, forteller professor i nordisk språkvitenskap, Gunnstein Akselberg.
Del på Facebook.
– I engelsk er ordet «strike» nytta i tydinga «leggja ned arbeidet» frå cirka 1760, sier Akselberg.
Substantivet «strike» kommer av verbet «strike» som har flere betydninger. Det kan bety stryke (flagg, seil), ta ned, legge ned, slå, treffe, støte mot, oppdage, angripe, legge ned arbeidet, streike.
– Tolkinga av tydinga «leggja ned arbeidet» kan gå på at ein rett og slett «legg ned arbeidsreiskapen» og såleis stoppar arbeidet, forklarer språkprofessoren.
Han legger til at en annen tolking som henger nært sammen med denne tolkningen er at betydningen er knyttet til uttrykket å «stryke flagg», det vil si å la seilet fallet, med det det resultatet at skipet stopper.
– Dette skal då har vore eit bilete på at ein legg ned arbeidet. Ein får arbeidet til å stoppa på same måten som eit skip held opp å segla når ein stryk segla, forklarer Akselberg.
Gunnstein Akselberg har forklart politiske ord i denne spalten tidligere. Les om «daddelvotum», «kameler», «grasrot» og «kabinettspørsmål».
Flere politiske ord:
Har du forslag til politiske ord vi kan skrive om? Send en e-post til redaksjonen.
