Mens utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil innskrenke velgernes innflytelse ved valg, vil Høyre-leder Erna Solberg lære av Sverige og gi velgerne mer innflytelse.
MER MAKT: Erna Solberg (H) mener velgerne bør få mer innflytelse når de stemmer. (Foto: SCANPIX).
.
Det vakte kraftige reaksjoner da toppene i Oslo Arbeiderparti før helgen tok til orde for å endre valgloven, etter at velgerne stemte inn et flertall av innvandrere i partiets bystyregruppe i Oslo.
- Makten til velgerne er i første rekke å bestemme parti, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) i helgen.
Les også: Støre vil frata velgerne innflytelse ved valg
Del på Facebook.
Vil gi deg mer makt
Høyre ønsker å gå motsatt vei. Høyre-leder Erna Solberg har sammen med partkollegene Per-Kristian Foss, Jan Tore Sanner og Ingjerd Schou fremmet et forslag til Stortinget som skal sikre deg større innflytelse over hvilke personer som blir valgt inn i nasjonalforsamlingen.
- Vi tror det vil øke interessen for stortingsvalg dersom velgerne får litt større mulighet til å gjøre en intern prioritering av rekkefølgen mellom kandidatene, sier Per-Kristian Foss til tv2.no.
I dag har ikke velgerne innflytelse over hvilke personer som blir valgt til Stortinget, men gir sin stemme til en liste som er satt opp av partiene. Høyre ønsker nå å endre valgloven, slik at velgerne kan gi en ekstra personstemme til kandidater de ønsker at skal få en plass på Stortinget.
- Dersom forslaget blir vedtatt tror vi det kan øke interessen for partiets nominasjonsprosess, fordi det vil skape interesse for hvem som faktisk blir valgt inn til Stortinget, sier Foss.
Politisk panel: Bør velgerne ha mer eller mindre innflytelse på hvem som representerer dem?
Kopierer Sverige
Forslaget skulle vært behandlet av Stortinget før jul, men er utsatt i påvente av at Arbeiderpartiet skal bestemme seg.
I forslaget om å endre valgloven tar Høyre-toppene til orde at Norge lærer av Sverige, som har gitt velgerne reell innflytelse over hvem som blir valgt inn i deres nasjonalforsamling, Riksdagen.
I Sverige endres rekkefølgen på kandidatene dersom minst åtte prosent av velgerne til et parti i et fylke setter kryss ved navnet til en kandidat. En kandidat som står langt nede på en valgliste har dermed reell mulighet til å bli krysset inn i Riksdagen av velgerne. Ved lokalvalg er grensen seks prosent.
- Erfaringene fra Sverige er gode og de har derfor utvidet ordningen med personvalg noe, sier Foss.
Les også: Ap står alene om forslag mot innvandrerkupp
Gir unge mer innflytelse
Ifølge svenske valgforskere har økt innflytelse for velgerne over hvem som blir valgt inn til Riksdagen fått flere unge og innvandrere til å stemme.
- Alt som kan øke interessen særlig blant unge velgere er bra, sier Foss.
Tall tv2.no har hentet inn fra den svenske Riksdagen viser at åtte av de 349 representantene ble krysset inn på personvalg i 2010. I 2006 var det seks representanter som ble krysset inn av folket, i 2002 var det ti og i 1998 da svenskene hadde personvalg for første gang, var det tolv representanter som samlet nok personstemmer til å bli innvalgt.
Les også: Alt om valget i Sverige
Høyres forslag som Stortinget skal behandle på nyåret:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en ordning med kumulering ved stortingsvalg ved stortingsvalget i 2013. Stortinget ber om at reglene om kåring av kandidater endres, slik at et personlig stemmetall på minst åtte prosent av listens totale stemmetall kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer».
