Denne bloggposten er hentet fra Yngves blå box og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

" />

Nyhetene

Valgvinner uten å vinne makten

Del med andre:
FacebookTwitterEpostDel

Valget i Trondheim er over, og for oss i Høyre ble det en svært hyggelig opplevelse: 12,2 prosentpoeng fremgang. Mer enn dobling av antall stemmer fra valget i 2007. Siden bystyret ble redusert i størrelse fra 85 til 67 mandater får de fleste partier redusert sin gruppe. Høyre øker sin fra 13 til 18. Vi får tre representanter i formannskapet, mot to i forrige periode. De rødgrønne partiene ble svekket, og gikk samlet tilbake med omtrent 7 prosentpoeng. Selv når de får med KrF på lasset er flertallet svekket i forhold til opposisjonen. Og nesten all fremgangen for oss i opposisjonen skyldes Høyres formidable fremgang.

Det er med andre ord artig å være leder for Trondheim Høyres bystyregruppe. Samtidig skulle vi selvsagt gjerne tatt hele kaka når vi først vant valget. Det er en dramatisk forskjell på å sitte med flertallet og å sitte i opposisjon. Arbeiderpartiet gikk markant tilbake. De mistet ti prosent av oppslutningen de hadde for fire år siden. Arbeiderpartiet opplever naturlig nok en betydelig slitasje etter de siste fire årene ved makten her i byen. Det har vært fire turbulente år, med underskudd, dramatiske kutt på tjenestene til mange av byens aller svakeste, etablering av en ny bomring kort etter at den gamle forsvant og dramatiske økninger i eiendomsskatten. Helt mot slutten av valgkampen kom det på ny opp at Trondheim kommune har begått mange brudd på arbeidsmiljøloven. Mange velgere opplever nok at Arbeiderpartiets styring av byen er temmelig langt unna partiets egen glansete fremstilling.

Jeg har med undring sett hvordan Arbeiderpartiet igjen har valgt å bruke negative påstander om sine motstandere som et av deres viktigste virkemidler i valgkampen. Rita Ottervik har for eksempel gjentatte ganger sagt at da hun tok over var det 22 skoler som ikke var godkjent etter inneklimaforskriften. Det er rett. Men hun nevner selvsagt aldri at det opprinnelig var 40 skoler som ikke var godkjent, da forskriften kom i 1997. De borgerlige partiene hadde med andre ord kommet halvveis i å få byens skoler godkjent da hun tok over, og det var under Anne Kathrine Slungård planen for oppgradering av de gjenstående skolene ble vedtatt. I egne løpesedler har Arbeiderpartiet påstått at ”Høyre vil gjøre kollektivtrafikken dårligere” – enda sannheten er det stikk motsatte. Rita Ottervik har gjentatt til det kjedsommelige at Høyre ”ikke ville bygge Kattem sykehjem”, enda hun godt vet at vi ville utsette byggingen ett år. Ottervik har i denne valgkampen vist sitt sanne ansikt: Hun griper gjerne til negative påstander om sine motstandere for å beholde makten. Vi i Høyre har tviholdt på vår strategi om å snakke om våre egne saker – hvilket kommer godt frem i de sakene vi fikk oppslag på i mediene. I vårt valgkampmateriell er ikke Arbeiderpartiet nevnt med ett ord. Det kommer vi til å fortsette med, for vi vet at negativ kampanje før eller siden bare slår tilbake på den som kommer med påstandene. Det skaper bare politikerforakt. Det vil ikke vi bidra til.

Noen vil kanskje hevde at Trondheim Høyres seier i denne valgkampen utelukkende skyldes at Høyre fikk et sterkt, nasjonalt løft i dette valget. Det er en alt for enkel analyse. Marvin-epoken viste at velgerne i Trondheim skiller sterkt mellom lokalvalg og riksvalg. Mens Høyre gjorde dårlige nasjonale valg på 90-tallet gjorde Trondheim Høyre sine beste valg. For fire år siden var Høyre nasjonalt en av valgets vinnere, Trondheim Høyre gjorde det dårligste valget vårt noen sinne. Det faktum at vi klarte å øke vår oppslutning med 12,2 prosentpoeng og å doble antall stemmer er intet mindre enn en kraftprestasjon. Vår oppslutning her i byen er sannsynligvis en funksjon av at Høyre lykkes bedre nasjonalt og lokalt samtidig.

En interessant effekt av dette valget er at den gamle polariseringen mellom Høyre og Arbeiderpartiet er tilbake for fullt. På valgdagen må det ha vært to svære hauger med stemmesedler hos stemmestyrene, med stemmer for de to partiene. Nær 70 prosent av velgerne gikk til et av de to partiene. Jeg mener selvsagt dette er bra. Det gir velgerne klarere alternativer å velge mellom i årene fremover. Høyre og Arbeiderpartiet har det til felles at begge er partier med en helhetlig politikk, og med klare ideologiske ståsteder. Ved å stemme på et av disse partiene velger man en retning for samfunnet og ikke bare styrke en enkeltsak. Det er bra for politikken i Trondheim at det er nettopp våre to partier som nå fremstår som de sterkeste og som de førende på hver sin side.

For oss i Høyre blir spørsmålet ganske enkelt: Vi vant valget, uten å vinne ordførerkjedet – hva nå? Først og fremst står vi foran et viktig stortingsvalg. Dersom fylkestingsvalget hadde vært et stortingsvalg ville Sør-Trøndelag Høyre fått tre representanter på Stortinget, for første gang siden 80-tallet. Dersom vi får like god oppslutning i valget om to år kan stortingsvalget komme til å bli avgjort i Sør-Trøndelag. Det er en inspirerende tanke. Som jeg nettopp har skrevet selv er ikke oppslutningen i et lokalvalg direkte overførbar til stortingsvalget, men oppslutningen vi nå fikk viser at Høyre har en evne til å mobilisere velgere her i fylket mange trodde vi hadde mistet. Nå er tiden inne for å forberede de neste skrittene for Høyre. Valget 2011 markerer starten for Trondheim Høyre.

Denne bloggposten er hentet fra Yngves blå box og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

reklame