Flere ungdomspolitikere er i dag sitert i NRK (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8231242) på at de ønsker et oppgjør med boligpolitikken. Det er lett å forstå bekymringen deres. Det er dyrt å komme inn på boligmarkedet, og når noe er dyrt er det spesielt tøft for dem som har lite penger. Dette kan både gjelde folk med generelt dårlig råd i alle aldre. Men jeg regner med at mange av ungdomspolitikerne er spesielt bekymret for de unge. Ungdommene har på mange måter havnet i en skvis. Bankene er blitt mer forsiktige med utlån, dels fordi de er blitt klokere av finanskrisen og dels fordi myndighetene pålegger det. Finanstilsynets pålegg om at man må ha 15 prosent egenkapital ved lån til bolig er tøft for mange. Tidligere var det ikke uvanlig at man fikk låne hundre prosent av kjøpesummen, fordi banken hadde en forventning om at boligprisene ville øke så mye at deres penger var godt sikret uansett. Det er det blitt slutt på nå, og det gjør det altså vanskeligere å kjøpe sin første bolig dersom man ikke har mye sparepenger eller betydelig bistand fra foreldrene. I tillegg er mediemarkedet blitt tøffere, kanskje dels fordi mange som tidligere ville kjøpt seg bolig nå må leie mens de sparer til sin første bolig. Og mens de venter stiger prisene på boligene de kan kjøpe – særlig i de store byene. Folketallet øker, og det gjør at det er mange om beinet.

Men jeg tror mange av ungdomspolitikerne står i fare for å foreskriver en medisin som er så sterk at den kan ta livet av pasienten. Noen av dem foreslår å fjerne skattefradraget for gjeld til egen bolig (Unge Venstre), eller i det minste for boliger man ikke bor i til hverdags (Sosialistisk Ungdom). Unge Høyres nye og spennende leder påstår at foreldregenerasjonen “trekker opp stigen etter seg”, han har tydeligvis ikke fått med seg at svært mange foreldre gjør svært mye for å hjelpe sine barn inn på boligmarkedet. Sosialistisk Ungdom ønsker å innføre en nasjonal eiendomsskatt. Det er ikke noen overraskelse, der i gården er svaret alltid “mer skatt”, uansett hva spørsmålet eller problemet er. Men selv i mitt eget parti har jeg hørt folk hevde at boligen er et godt egnet skatteobjekt.

Det virker som om ungdomspolitikerne glemmer hva som har vært kjernen i den norske boligpolitikken: Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Kort fortalt er det slik at den som eier noe står sterkere enn den som bare leier. For vanlige folk i Norge er nesten all oppbygging av formue skjedd i boligen. Dersom man hadde brukt pengene sine på å betale leie til en husvert fremfor å betale renter og avdrag til banken ville betydelige summer havnet hos betydelig færre mennesker. Det ville ikke bare ført til en opphoping av formue hos noen få, det ville også ført til at makt i det norske samfunnet ble mer konsentrert. Høyres gamle kjempe Jan P. Syse lanserte i sin tid selveierdemokratiet som begrep. Et av hans hovedpoeng var at ved at flest mulig eier verdiene i samfunnet vil også makten spres. Han ønsket at folk skulle eie sin egen bolig, og helst også aksjer i næringslivet.mdet var et godt poeng, og resultatet av at staten har lagt til rette for at folk kan eie sin egen bolig er at de aller fleste i Norge i dag har en svært romslig økonomi. Dersom vi hadde hatt et system hvor folk leide bolig i stedet ville det ført til at de som eide eiendom var rike, staten ville være rik på grunn av oljen og de fleste av oss ville hatt betydelig dårligere råd.

Jeg ser at det er behov for å gjøre endringer i boligpolitikken. For eksempel kan det være klokt å vurdere om bestemmelsen om egenkapital ved lån til boligkjøp er for streng. De er viktig å legge til rette for at det kan bygges flere boliger (noe vi i Trondheim Høyre jobber aktivt med i disse dager i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens arealdel). Det bør bygges flere studentboliger i de største byene. Men en total omlegging av en boligpolitikk som strengt tatt er en kjempesuksess, som har bidratt sterkt til å gi den norske befolkningen god og trygg økonomi og som faktisk har vært et aktivt bidrag til å spre formue og dermed makt her i landet er jeg sterkt i mot. For jeg er for at flest mulig eier sin egen bolig, og jeg tror det er en kjerneverdi i det norske samfunnet som de aller fleste slutter opp om. Dagens oppslag i NRK viser at det er behov for å informere om hvorfor dagens boligpolitikk er formet son den er, og at det kan bli nødvendig å sloss for sentrale deler av den. Skulle ungdomspolitikerne virkelig lykkes med noen av sine forslag kan min generasjon voksne være de siste som eier sin egen bolig, det vil være en katastrofe for det norske samfunnet.