Vi tar samtidig frem den rosa sangen. Ja, den om hat og intoleranse… Norge virker nesten litt sånn i dag. Sett fra utlandet, der alle de slemme og skumle kommer fra, blir Norge ganske så rart. Selv er jeg utlending i et annet land og kan ikke si at jeg opplever negative sider ved å oppholde meg i Belgia. Om dette er tilfelle fordi jeg er hvit og dermed mest sannsynlig kristen, i folk flest sine øyne, er selvfølgelig et interessant spørsmål. Hadde jeg bodd i USA så hadde det antagelig vært noe annerledes. Se på han hadde de sagt og pekt over gaten. Det er kommunisten fra Norge og det lenge før jeg hadde ytret et eneste politisk standpunkt. Det holder nemlig lenge med å komme fra ”feil” sted. Er Norge virkelig på vei inn i et slik polarisert verdensbilde?

Avisoppslag i Norge viser et bilde av et annerledesland i et kontinent preget av krise og begynnende ustabilitet. Det passer selvfølgelig veldig bra, for vi nordmenn liker å være annerledes. Det passer bra inn i både vårt selvbilde og vårt verdensbilde. Typisk best og alt det der. Norge preges av økonomisk vekst, stigende lønn, stabile priser og økende boligpriser. Alt i alt tegn på en økonomi som går godt. Hvordan har det seg at intoleranse og fremmedfrykt likevel både eksisterer og vokser? Man skulle kanskje tro at når man har det så bra som nordmenn flest så kunne man trives bedre sammen med andre også. Nå hører det med til virkeligheten at intoleranse ikke kjenner noen grenser. Både rike som fattige faller i denne fellen.

Til tross for at det går så det griner i Norge så er det ikke alle som tar del i denne økonomiske gleden. Dette er vel så mye forklaring på hvorfor intoleranse oppstår. Det er ikke lett å ikke lykkes i et samfunn som har lykkes. Hvorfor er ikke jeg med på lasset? Det er godt dokumentert at unge menn er godt representert blant de som bekjenner seg til intoleranse. Her finnes det noen interessante forklaringer. Unge jenter som mislykkes om det er seg på eksamen eller andre områder finner de som oftest indre svar på krisen. Det er de selv som har gjort feil eller sviktet. Unge gutter som mislykkes finner ytre feil. Det var læreren, pensum, staten eller ”de andre” sin skyld for at jeg ikke lykkes. Dette gir et godt bilde av hvorfor unge menn ofte lar seg lokke til å tro at det finnes enkle ytre svar på hvorfor de ikke henger med på lasset.

Intoleranse skal møtes med motargumenter er tidens mantra og det er helt rett. Vi burde kanskje vært flinkere til dette fra et mye tidligere tidspunkt. Hvis man tror at motargumenter er nok for å fjerne intoleranse så bommer man ganske så kraftig. Intoleranse oppstår ikke bare fra ren og skjær naivitet, kunnskapsløshet, eller fra den store mørke folkebunnen eller hva de nå kaller det. Det oppstår som forklaring hos den enkelte på hvorfor de ikke har lykkes i et ellers så perfekt samfunn. Hvorfor de ikke lykkes er det samfunnet og kollektivet som må være med på laget for å finne svar og løsninger på. Hvis vi ikke tar dette på alvor befinner vi oss plutselig i et samfunn som er ekstremt polarisert. Hvor det eneste som finnes er oss og dem på alle samfunnsarenaer.