Nyhetene

Du er her: Forsiden > Gjestebloggerne > “Lysbakken-saken”: Noen svar til mine kritikere

“Lysbakken-saken”: Noen svar til mine kritikere

28. februar 2012 kl. 12:38 | View Comments | Av: Christer Gulbrandsen (SV)
Del med andre:
FacebookTwitterEpostDel

I går skrev jeg et laaaangt innlegg om hvorfor jeg mener Lysbakken-saken bør føre til at Audun Lysbakken går av. Jeg fikk en mengde positive reaksjoner, både fra ikke-SVere, SV-sympatisører og SV-ere. Men jeg fikk også, naturlig nok, en del kritikk. Mye av kritikken er forståelig, og noe er jeg enig i, men det meste treffer ikke blink. Jeg skal svare på kritikken her ved å ta for meg de påstandene jeg oppfatter som de mest sentrale innvendingene mot det jeg skrev i går.

Tallene dine for Jenteforsvarets husleie var oppblåste, og argumentasjonen din faller derfor sammen i lys av fakta
Dette er en påstand som i ulike variasjoner har blitt fremmet av mange. Jeg brukte en god del plass i går på å resonnere meg fram til hva SUs husleie var, og hvor stor andel av den Jenteforsvaret hadde fått støtte til å dekke, basert på søknaden deres og tilsagnet fra BLD. Etter at jeg hadde publisert innlegget fikk jeg to nyttige tall fra SVs partisekretær, som viste to ting:
1) SUs husleie var brutto på 300 000, noe som betyr at den netto var på mellom 240 000 og 300 000 når vi tar hensyn til at Oslo og Akershus SU betaler SU husleie. Dette var i tråd med de nedre anslagene jeg hadde for SUs faktiske husleie.
2) Det Jenteforsvaret faktisk betalte for kontor o.l. var 4 000.

Fordi jeg anslo at BLDs tilsagn ga SU muligheten til å få dekket 35-40% av husleia i prosjektperioden (rundt 20 000,-), så slo noen kritikere som jeg ellers respekterer seg triumferende på brystet, og mente at pkt 2) over demonstrerte at tallene mine hadde vært oppblåste og endog at “den eneste” delen av min kritikk som var tuftet på fakta falt sammen. Dette er sludder.

Jeg presiserte helt klart i gårsdagens innlegg at Jenteforsvaret godt kunne ha brukt pengene helt annerledes. Hva de faktisk brukte var ikke interessant; det var BLDs tilsagn i lys av søknaden som interesserte meg. Og de nye tallene fra partisekretæren viser at tilsagnet ga åpning for å dekke mellom 40 og 50% av SUs husleie i prosjektperioden, og ikke 35-40%, som jeg anslo!

I går la politisk.tv2.no fram Jenteforsvarets regnskap, som viser at det meste av pengene ble brukt på å utdanne instruktører fra SU, og at rundt 43% gikk til administrasjon, herunder å ansette en SU-er som prosjektkoordinator. Det er ikke helt heldig det heller, all den tid organisasjonen tar mål av seg til å være uavhengig, og det står fortsatt fast at pengene gikk til “Lysbakkens egne”. Men på grunn av den sene tildelingen, så viser regnskapet også at prosjektperioden var kun én måned. Det betyr at BLDs tilsagn egentlig ga mulighet til å dekke 70-80% av SUs husleie denne måneden!

Det var fornuftig av SU og Jenteforsvaret å minimalisere husleiekostnadene. Det er uheldig nok at SU blir tilgodesett på denne måten uten en skikkelig saksbehandling. Men, og dette er kjernen av kritikken på dette punktet: BLDs tildeling instruerte egentlig Jenteforsvaret om å bruke mye penger på husleie, som de ikke gjorde, og det mener jeg fortsatt er svært uheldig og uryddig, sett i lys av hvem de sannsynligvis kunne endt med å ha kontor hos.

Jeg burde ha snakket med SVs partisekretær på forhånd for å få de faktiske tallene på bordet før jeg skrev innlegget mitt i går. Det gjorde jeg ikke, og det var dumt av meg. Men det eneste det hadde endret, er at teksten min hadde blitt bedre; poenget hadde fortsatt stått seg.

Teksten din er tendensiøs, subjektiv og ikke basert på fakta. Du spekulerer verre enn mediene har klart så langt!
Dette fikk jeg også klar beskjed om av et noen kritikere i går. Jeg gjorde det klart i innledningen min at “fakta” og “sannheter” er relative størrelser i denne typen debatter, og la ikke skjul på at mye av dette var mine egne vurderinger av hvordan det som er gjort ser ut. Når det er sagt, så tok jeg ikke vurderingene mine ut av løse lufta. Alt jeg skrev er tuftet på hva som er sagt og gjort, slik det har kommet fram i media og framgår av den dokumentasjon som er lagt ut på bld.dep.no. Med unntak av diskusjonen om husleiekostnadene, så har jeg ikke lagt til noe nytt som ikke allerede har vært behørig kommentert i en drøss nettaviser.

For kort å presisere hva som er den faktiske basisen her:

  • I forhold til del 1 av kritikken, så går den på regelverksbruddene. Det er bred enighet om, herunder fra Lysbakken selv, at regelverket er brutt i forhold til tildeling og i forhold til journalføring. Dermed er kritikk på dette punktet berettiget.
  • I forhold til del 2 av kritikken, den om hvorvidt pengene har vært brukt på det de skal brukes til, så er det tydelig at søknadsbrevet og tilsagnet fra BLD åpnet for en uheldig pengebruk, samme hvor snille og flinke Jenteforsvaret var til slutt. Sett i lys av vilkårene andre organisasjoner møter, så blir dette ekstra problematisk. Dette har vi nå diskutert ad nauseam, men alle kan lese dette svart på hvitt i dokumentene på bld.dep.no.
  • Del 3 av kritikken går på tilbakeholdelse av informasjon. Der kritiserer jeg primært Lysbakken for å ha vært skråsikker på at alt var lagt fram. Det var han helt åpenbart på pressekonferansen 22. februar. Så er det helt riktig at jeg spekulerer ved å stille spørsmål om hvor håpløs det går an å være i å rote bort en helt sentral e-post. Men det tør være ganske åpenbart for de fleste at dette er rimelig spesielt i lys av situasjonen, og dette er et spørsmål mediene har stilt ganske klart også. Det er ikke bare jeg.
  • Del 4 av kritikken går på dårlig ledelse. Dette er noe som er høyst subjektive vurderinger, men jeg er da også klar på hvilken norm jeg setter opp for god ledelse i denne sammenheng, og vurderer i forhold til det. Jeg kritiserer blant annet Lysbakken for dobbeltkommunikasjon. Her kunne jeg godt utdypet noe mer, og det dekkes delvis også i del 5. Jeg skal utdype dette noe nærmere lenger nede i denne teksten, men det er altså basert på formuleringer som er brukt i intervjuer.
  • Del 5 av kritikken går på dårlig krisehåndtering. Her er jeg litt mer spesifikk, og henviser til en ordbruk jeg kunne lese i papir- og nettmedier i perioden rundt 22. februar. Hva som er god krisehåndtering er også subjektive vurderinger i høy grad, men jeg er også her tydelig på hva jeg mener burde vært gjort.
Selvfølgelig er mye av bruken av denne informasjonen synsing – det er jo det vi driver med i politikken, men det er mer enn “indisier” dette her. Det meste er klart verifiserbare opplysninger. Og så kan vi diskutere tolkningen av dem.
Først kritiserer du Audun for å ha sluppet for lite, så for å ha sluppet for mye informasjon!
Jeg kritiserer Lysbakken for å ha vært skråsikker på at all informasjon var lagt fram, når det tydeligvis ikke var riktig, og når feilen framstår som ganske så uforståelig. Like etterpå kritiserer jeg at han slapp informasjon som pekte på Kirsti Bergstø som “arkitekt” bak tildelinga. Dette skrev VG før meg, men poenget er at vi snakker om to ulike typer informasjon her. Kommunikasjon mellom støttemottaker og departement er relevant informasjon som Stortinget burde se. Men kommunikasjon internt i departementet er Stortinget og offentligheten normalt helt uvedkommende – det er statsråden som skal svare. Statsråden kunne spart Kirsti Bergstø for mye ved å si “Jeg overprøvde embetsverket og gjorde en feil.” Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde i hvert fall vært fornøyd, og mediene hadde hatt mindre å gå på. Åpenheten i samfunnet hadde ikke vært skadelidende av det.
Her kan det passe å utdype litt om ordvalg i forhold til ansvar, i forhold til de eksemplene jeg alt har brukt. Audun Lysbakken har sagt ting som er variasjoner over følgende ordbruk:
- Vi tok en uklok beslutning.
- Jeg har det formelle ansvaret, uansett hvem som gjorde hva.
Dette er selvfølgelig helt korrekte formuleringer. Ingen kan ta Lysbakken på at dette ikke stemmer. Men “vi” rimer dårlig med at det kun er statsråden som er ansvarlig. Hvem andre er med i “vi”? “Uklok” er også et ord som ofte brukes om beslutninger andre har tatt, ikke en selv. Men kanskje viktigere, er dobbeltkommunikasjonen i det andre eksemplet. Vektleggingen av “det formelle ansvaret”, og presiseringen at det er hans ansvar uansett hva som faktisk skjedde, mer enn antyder at noen andre har det “reelle ansvaret”. Denne tvetydigheten er en klar dobbeltkommunikasjon, og jeg mener det skaper uklarhet om ansvaret som en leder burde holdt seg for god til.
Audun & co fortjener vår støtte nå, vi må stå sammen i en vanskelig tid!
Jeg er enig i at vi som er SV-ere bør være varsomme med å gjøre livet for vanskelig for de som påtar seg verv og ansvar i ledelsen av partiet og landet for oss. De gjør en formidabel innsats, og det blåser hardt på toppene. Men vi må også huske at også våre egne statsråder er maktmennesker. Det betyr at vi må være klare og tydelige når vi mener de går over streken i forhold til hvordan de bruker denne makta. Jeg mener det er helt nødvendig, spesielt når det gjelder helt grunnleggende forhold omkring åpenhet og ryddighet og behandling av mennesker i partiet.
Hvorfor gjør du dette nå, og hvorfor tar du ikke kritikken internt, som du har tatt til orde for selv i andre sammenhenger?
Jeg har først tatt dette i mer interne fora. 25. januar sa jeg klart fra på Facebook til mange jeg kjente i SV/SU at dette var en uheldig sak. 3. februar var Audun Lysbakken i lederdebatt hos oss i Alna SV, og jeg hadde en kort prat med han om denne saken hvor jeg sa at det var viktig å vise handlekraft og ta den alvorlig. Dessverre endte ikke dette som jeg hadde ønsket, og toget har gått for å ta opp spørsmålet i mer partiinterne fora før landsmøtet. Den interne e-postlista SV-debatt leses av svært få, og mediebildet har vist et parti hvor en stor majoritet har sluttet klart og tydelig opp om Audun og ment at håndteringen har vært god. Den eneste måten å nå ut til SV-ere på nå, var denne metoden. Jeg har vært forbanna og frustrert, og det har vært i strid med min integritetsfølelse å holde kjeft. Jeg mener det er så viktige grunnprinsipper, ikke bare for SV, men for hele det politiske systemet vårt, som blir tråkka på her, at det ville bli helt feil å gi en stilltiende aksept.
Noen har lurt på om jeg har gjort dette primært for å havne i media. Til det har jeg svart at jeg selvfølgelig vil at en blogg skal leses, og at budskapet skal nå fram. Nå i dag har politisk.tv2.no en sak om gårsdagens innlegg, og jeg har svart på noen spørsmål de har stilt. Det holder for meg som spredning. Jeg takket nei til et tv-intervju om dette, fordi det ville gi en eksponering jeg ikke var komfortabel med – det ville overdrive min egen betydning og ta oppmerksomhet vekk fra nyansene i min kritikk. Målet er primært å påvirke SV-ere til å se alvoret i saken, og sekundært å vise folk at SV-ere ikke mener kameraderi er greit. For det er slik det ser ut utad.
Dette er det jeg har oppfattet som den viktigste kritikken som har kommet. Det er mulig jeg har oversett noe nå i morgentimene, så rop gjerne ut i kommentarfeltet her, så skal jeg svare som best jeg kan!

Denne bloggposten er hentet fra Politiske Christer og er skrevet av Christer Gulbrandsen (SV). Les originalposten

Kategorisert under: Gjestebloggerne | Stikkord: ,

Christer Gulbrandsen (SV) Christer Gulbrandsen (SV)

Christer Gulbrandsen er gruppeleder for SV i bydelsutvalget i Alna bydel i Oslo. Han jobber ved Universitetet i Oslo som doktorgradsstipendiat i statsvitenskap.

blog comments powered by Disqus
reklame