I en artikkel i fagtidskriftet Nature, legger en ressursøkonom og to økologer frem forslaget om å sette en prislapp på hver hval. Tanken er at land som ellers ville fanget hval, heller kan selge en kvote tilsvarende én hval til for eksempel en naturvernsorganisasjon. Forskerne mener at naturvernere heller kan samle inn penger til å kjøpe hvalkvoter enn å bruke penger på kampanjer og demonstrasjoner for politiske og samfunnsmessige endringer. For hver vågehval norske hvalfangere ikke skyter, skal rike Norge få innsamlede midler fra engasjerte hvalvenner. Det kan minne om utpressing…

Regjeringen har gitt tillatelse til skyting av 1286 vågehval i 2012, samme som i fjor, selv om ikke flere enn 533 vågehval ble fanget det året. Med forskernes forslag om nesten 80 000 kr i kvotepris på en vågehval, ville Norge kunne håvet inn på å selge kvoter på hval som uansett ikke ville blitt skutt… Det blir neppe lett å skape enighet om passende kvoter.

Et system med hvalkvoter vil sikkert kunne sysselsette en liten industri av kvotespekulanter, men vil neppe redde hvalene. Jeg synes heller ikke det er noen god idé at naturvernere skal subsidiere avviklingen av hvalfangsten gjennom kvotekjøp. Det beste er forbud mot hvalfangst av grunner du kan lese mer om her og her. Jeg legger til at jeg er meget fornøyd med at Miljøpartiet De Grønne er mot norsk hvalfangst og slutter oss til retningslinjene fra Den internasjonale hvalfangstkommisjonen.