Når Kristin Halvorsen kaller mattetalenter for nerder, representerer hun alt som er galt med kunnskaps-Norge.

Oslos skolebyråd, Torger Ødegaard, tilbyr egne eliteklasser for de 100 største talentene innenfor matematikk fra høsten av. Han ser også for seg å utvide ordningen til å gjelde flere fagområder. Jeg er tilhenger av Ødegaards forslag, og jeg liker ikke at Kristin Halvorsen er uenig i det, men la gå. SV har alltid ment at å satse på de flinke er det samme som å ignorere dem som sliter. Høyre har alltid ment at å satse på de flinke og å satse på dem som sliter, er to sider av samme sak. Vi er enige om å være uenige.

Det som derimot ikke er greit, er måten hun argumenterer mot forslaget på:

Det er direkte skadelig. Det er å dyrke nerderyktet som gjør at mange elever i dag distanserer seg fra matematikk.

Hun har senere gjentatt denne retorikken i flere intervjuer. Kunnskapsministeren kaller altså dem som liker matte, som gjør det bra i matte, som ser på matte som en portal til et fremtidig yrke – for nerder.

Forstår man henne i beste mening, er målet hennes at matematikk skal bli kult. Hvis de flinke blir løftet frem gjennom egne talentklasser, vil det gjøre faget enda mer ukult. Fordi de flinke er ikke like kule. De er nerder. Eller noe sånt.

Det som uansett er sikkert, er at en kunnskapsminister som stempler mattetalenter som “nerder” i riksdekkende aviser er det siste norsk skole trenger. Vi trenger ikke at elever synes matte er kult, men viktig og interessant. Dessuten trenger vi flere talenter, flere som tør å bli best. Og kanskje mest av alt i realfag.

Jeg var ikke særlig god i matematikk. Jeg hadde likevel venner som var det. Jeg så ikke på dem som nerder. Jeg så på dem som vennene mine. I dag ser jeg på dem som talenter vi er helt avhengige av. Det burde Halvorsen også gjøre.