Denne bloggposten er hentet fra Yngves blå box og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

" />

Nyhetene

Ikke ødelegg fredsprisen

Del med andre:
FacebookTwitterEpostDel

Den norske nobelkomite har de senere årene skapt debatt med sine tildelinger av Nobels fredspris. Den vi i Norge har merket mest til er bråket etter at den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo fikk prisen. På bildet til venstre ser dere den tomme stolen fra da han ble tildelt prisen uten å kunne være til stede. Han sitter nemlig fensglet for å ytre meninger som er i strid med det som blir tillatt av det herskende kommunistpartiet. Xiaobo fikk prisen for sin kamp for å kunne utøve sin soleklare menneskerett: Retten til å ytre seg. Det er en tildeling nobelkomiteen bør være stolt av: Ytringsfrihet og demokrati er nødvendige forutsetninger for å skape fred.

Kinesiske myndigheter reagerte som kjent med å nærmest stenge all dialog med norske myndigheter. Det er skapt store problemer for norsk eksportnæring i Kina, blant annet er det blitt svært vanskelig å eksportere norsk oppdrettslaks til landet.

Dette får nå Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen til å ta til orde for at Stortinget må endre på hvem de oppnevner til komiteen. Han sier til Dagens Næringsliv at han har forståelse for «den forvirringen som kan oppstå når vi har sentrale ekspolitikere i komiteen, og at alle som sitter der kommer fra politiske partier». Videre sier han at han vil «styrke uavhengigheten til prisen». SVs Akhtar Chaudry har tidligere reist samme spørsmål. Merkelig nok kom også hans utspill etter at det kommunistiske Kina reagerte med et voldsomt raseri på tildelingen av prisen til Liu Xiaobo.

Jeg sitter med et bestemt inntrykk av at både Johansen og Chaudry aller mest er bekymret for hvordan prisen skaper utfordringer for Norges politiske og økonomiske forhold til et diktatur som reagerer negativt på at tildelinger av fredsprisen. De dekker seg bak formuleringer om uavhengighet og hensynet til at prisen bør «speile verden». Det er påfallende at disse innspillene kommer nå. Da komiteen i sin tid ga prisen til kampanjen mot landminer, en tildeling som i praksis var et spark på skinnleggen til blant andre USA, kom det ingen forslag fra Arbeiderpartiet og SV om at man må endre sammensetningen av komiteen.

Saken er ganske enkelt den at Johansen tar grundig feil på minst ett punkt: Han sier han vil styrke uavhengigheten til prisen. Men tildelingen av prisen til Liu Xiaobo viste jo nettopp at komiteen er uavhengig. Utenriksminister Jonas Gahr Støre prøvde jo som kjent å påvirke komiteen til ikke å tildele prisen til Xiaobo, en innblanding fra norske myndigheter i komiteens arbeid som man sjelden eller aldri har sett tidligere. Den norske nobelkomite viste at den var uavhengig og i stand til å ta en beslutning ut fra hvordan de mener de skal forvalte arven fra Alfred Nobel, uavhengig av hva Gahr Støre måtte mene.

Kinas reaksjon på prisen har vist hvor riktig og viktig tildelingen til Xiaobo var. Vi i Vesten har gjort oss avhengige av Kina som produsent av våre forbruksvarer. Våre TV’er, telefoner, klær og joggesko lages i stor grad i et diktatur som suverent ignorerer mange av de mest grunnleggende menneskerettigheter: De henretter mange tusen mennesker hvert eneste år, de sperrer opposisjonelle inne og de nekter folk retten til å ytre sine meninger fritt. Fordi vi er blitt så økonomisk avhengige av Kina lukker vi alt for ofte øynene for forhold vi egentlig burde kritisere. Nobelkomiteen gjorde noe med det. Ved å gjøre noe så uskyldig som å tildele en pris fikk de diktaturstaten til å nærmest gå av hengslene.

Selvsagt har det en kostnad for Norge. Vi går glipp av eksportinntekter. Men det skyldes at kinesiske myndigheter nekter å akseptere at Norge er et demokrati. Her i landet er det slik at en komite, selv om den er sammensatt av ekspolitikere, kan være helt uavhengig av landets myndigheter. At de ikke forstår dette er ikke vårt problem, det er et problem for kommunistpartiet i Kina. Hvis det er ett land i verden som bør stå på at man må klare å skille mellom en priskomite, landets myndigheter og landets næringsliv så er det nettopp Norge. Ved å bøye av, for eksempel ved å endre sammensetningen av nobelkomiteen, viser vi kineserne at vi mener de har rett i sin kritikk. Ved å ikke bøye av viser vi dem noe av meningen med et demokrati: Staten bestemmer ikke alt. Selv ikke tildelingen av Nobels fredspris.

Nobels fredspris er verdens mest prestisjefylte pris. Den har blitt det takket være kloke, dumme og kontroversielle beslutninger fattet av en komité sammensatt av norske ekspolitikere. Vi må stille oss et grunnleggende spørsmål: Ønsker vi å la et diktaturs overdrevne reaksjon på denne komiteens tildelinger tvinge oss til å endre sammensetningen i komiteen? Og hva skal i så fall være hensikten med det? Finne medlemmer som begynner å ta hensyn til følelsene til myndigheter som kan bli misfornøyde med pristildelingen? Finne medlemmer fra hele verden som kan sørge for at komiteen tar så mange hensyn at prisens innhold blir fullstendig utvannet?

Det er trist at Arbeiderpartiet og SV ser ut til å bøye av for press de åpenbart er utsatt for fra kinesiske myndigheter. Det eneste de skader på denne måten er faktisk Nobels fredspris. Jeg håper de tenker seg om både en og to ganger før de ødelegger fredsprisen for å tekkes kommunistene i Kina.

Denne bloggposten er hentet fra Yngves blå box og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

reklame