Denne bloggposten er hentet fra Kristin Clemets blogg og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

" />

Nyhetene

Handlingsregelen – mantra eller mening?

Del med andre:
FacebookTwitterEpostDel

I dag morges var Jens Stoltenberg og Erna Solberg i NRKs Politisk kvarter.

Ett av temaene som ble diskutert, var handlingsregelen.

Påstanden fra Stoltenberg er at Regjeringen følger handlingsregelen, og at Høyre har gjort det til nå – men at Høyre nå er på en glideflukt når partiet vil samarbeide med FrP, fordi FrP ikke vil følge handlingsregelen og dermed setter landets økonomi i fare.

Påstanden fra Solberg er at Regjeringen allerede bryter handlingsregelen, at det tross alt er positivt at FrP nærmer seg Høyre og de andre partiene i synet på handlingsregelens faktiske innhold, og at Høyre aldri vil føre en uansvarlig økonomisk politikk, men snarere gjøre mer enn Regjeringen for å følge handlingsregelen slik den egentlig er.

En del av uenigheten mellom Solberg og Stoltenberg burde være lett å oppklare. Men ettersom det er liten tradisjon i norsk journalistikk for avgjøre slike dueller ved at pressen selv avdekker fakta, kan vi regne med at debatten vil bølge videre. Mitt tips er at dette vil være et kjernepunkt i Arbeiderpartiets og særlig statsministerens angrep på Høyre og de borgerlige partiene i valgkampen. Handlingsregelen er ikke akkurat en del av skaperverket, men den vil nok gradvis bli en del av «den norske modellen».

For Arbeiderpartiet er det ikke viktig å ha en reell diskusjon om handlingsregelen, måten Regjeringen følger – eller ikke følger – den på, eller om det kan tenkes andre, like gode regler. Det siste ble tydelig bl.a. da statsministeren på en nærmest brutal måte avviste Norges Bank-sjefens forslag til en revisjon av regelen. Regjeringens avvisning av forslaget skyldtes neppe hensynet til økonomien, men hensynet til valgkampen. Arbeiderpartiet har simpelthen interesse av at velgernes inntrykk er at Regjeringen følger handlingsregelen til punkt og prikke og dermed trygger norsk økonomi – mens de borgerlige partiene vil gamble med regelen og dermed sette norsk økonomi over styr.

Men har Stoltenberg rett?

Norske regjeringer har mer å rutte med enn alle andre regjeringer. For andre regjeringer er det skatteinntektene som setter grensen for hvor mye de kan bruke. Den norske regjeringen har mange titalls milliarder kroner mer å rutte med hvert år pga petroleumsvirksomheten – i 2012 anslagsvis 150 milliarder kroner ekstra eller ca. 15 prosent av det totale budsjettet. Alle regjeringer har til nå brukt litt mer hvert år, bl.a. pga vekst i økonomien, men under Stoltenberg II-regjeringen har det vært spesielt mye mer å rutte med, selv om den har holdt seg innenfor handlingsregelens grenser.

Jeg tror de fleste har oppdaget at handlingsregelen er en regel for hvor mye penger vi kan bruke. Færre vet nok at det også er en regel for hva vi skal bruke pengene til. Alle har hørt om fire prosent-regelen (og at dette tallet kan være litt høyere og litt lavere det enkelte år, avhengig av konjunkturene), men færre vet hva de fire prosentene skal brukes til.

Da handlingsregelen ble vedtatt, var alle partier enige om at det ekstra handlingsrommet som petroleumsinntektene ville gi, skulle prioriteres til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Konkret pekte alle partiene på at prioriterte områder burde være

a) vekstfremmende skattelettelser,

b) infrastruktur, og

c) forskning og utdanning.

Er dette en regel den nåværende regjering følger?

Svaret er nei, og det hører man igrunnen når Stoltenberg snakker om det. Han påstår ikke at Regjeringen følger denne delen av handlingsregelen – han bare sier at Regjeringen gjør mye som er riktig og viktig når det f.eks. gjelder forskning og samferdsel. Det kan det selvsagt være noe i, men det har ingenting med selve den diskusjonen å gjøre, som Stoltenberg ellers ser seg veldig tjent med – om hvem som er flinkest til å følge handlingsregelen. Regjeringen har muligens vært flink til å følge en del av regelen, men dårlig til å følge den andre delen av regelen.

La meg ta det punkt for punkt:

Handlingsregelen tilsier at Regjeringen skal bruke deler av det økte handlingsrommet til «vekstfremmende skattelettelser».Det har ikke skjedd. Stoltenberg I-regjeringen foreslo faktisk å bruke halvparten av handlingsrommet til «vekstfremmende skattelettelser», og det har, logisk nok, i hvert fall ikke skjedd. I stedet har de rødgrønne låst fast skattenivået på 2004-nivå, hvilket har medført en skatteøkning på fem – seks milliarder kroner siden de overtok.

Handlingsregelen tilsier også at deler av handlingsrommet skal brukes til infrastruktur (les: samferdsel), forskning og utdanning. Heller ikke dette er noe Stoltenberg II-regjeringen har fulgt opp. Ifølge NHO, som har regnet på det for perioden 2005 – 2010, er det «liten overensstemmelse med de opprinnelige intensjonene» i handlingsregelen. Funnet er at kun fire prosent av handlingsrommet i denne perioden var prioritert til mersatsing til forskning, utdanning og samferdsel. Dette står i klar kontrakst til Bondevik II-regjeringens prioriteringer, der kun 13 prosent ikke gikk til de konkrete målene i handlingsregelen. Mer om dette kan for øvrig leses her: http://www.civita.no/assets/2011/03/1631-civita-notat-5-2011. pdf.

Heller ikke 2012-budsjettet følger opp handlingsregelens konkrete intensjoner. Det er nullvekst til forskning, Fondet for forskning og innovasjon er lagt ned, og gaveforsterkningsordningen er avviklet. På samferdelsområdet står det noe bedre til i 2012.

Så for å oppsummere: Både Arbeiderpartiet og Høyre kan nok skryte av at de følger intensjonen i handlingsregelen om hvor mye vi kan bruke. Men bare Høyre kan påstå at partiet – i regjering – også fulgte intensjonen om hva man skulle bruke pengene til.

Fremskrittspartiets forslag til ny handlingsregel inneholder i hvert fall to positive elementer for dem som er opptatt av å forsvare handlingsregelen: FrP erkjenner at det er grenser for hvor mye penger som kan brukes. Og FrP vil gjerne prioritere investeringer som styrker vekstevnen i norsk økonomi, herunder de formålene som handlingsregelen var ment å ivareta. Også Senterpartiet ønsker å diskutere tiltak som kan prioritere investeringer i samferdsel høyere.

Fremskrittspartiets forslag til ny handlingsregel er ikke et ferdig forslag til regel (slik jeg leser den), og den blir ikke realisert slik den er. Men det er en tilnærming til de andre partiene, og det fortjener partiet anerkjennelse for. Samtidig er det på tide å forlate forestillingen om at Arbeiderpartiet og de rødgrønne er de eneste som evner å følge handlingsregelen. Så langt er det faktisk Bondevik II-regjeringen som har greid det best.

Formålet med handlingsregelen er todelt: Den skal sikre at petroleumsinntektene også kommer fremtidige generasjoner til nytte, og den skal sikre en stabil og fornuftig innfasing av petroleumsinntektene, slik at vi unngår press i økonomien.

Ettersom Regjeringen allerede har brutt regelen, må det være mulig for å alle parter å føre en edruelig debatt om hvordan man kan gjøre det bedre. I en slik diskusjon bør også Norges Bank-sjefen ønskes velkommen.

Det gir mening å ha en god handlingsregel å forholde seg til. Slik Stoltenberg nå fører debatten, fremstår handlingsregelen mer som et mantra.

Denne bloggposten er hentet fra Kristin Clemets blogg og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

Kristin Clemet (Civita) Kristin Clemet (Civita)

Kristin Clemet er leder i tankesmien Civita. Hun var utdannings – og forskningsminister fra 2001-2005, og viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (1998-2001). Hun har tidligere vært arbeids- og administrasjonsminister (1990) og stortingsrepresentant (1989-1993).

reklame