Frafall i videregående skole er en av de største utfordringene i utdanningssystemet. Frafall er en av konsekvensene av at skolen i dag ikke når fram til alle elever.

Tverrpolitisk deler vi en målsetting om at så mange som mulig skal fullføre videregående skole i løpet av fem år. Gjennom flere år har det vært en nedslående statistikk over antall elever som gjennomfører videregående opplæring innen fem år. Forrige uke presenterte SSB nye tall som viser at antallet fortsatt holder seg ganske stabilt.

Tallene viser at 69 prosent av de som startet på videregående i 2006 har gjennomført i løpet av fem år. Dette er det samme som 2004-kullet, men 1 prosentpoeng dårligere enn 2005-kullet. Målet regjeringen har satt er å komme opp i 75 prosent gjennomføring.

Det er mange årsaker til hvorfor elevene ikke gjennomfører innen fem år, og derfor må utfordringen angripes fra mange forskjellige hold. Og vi må være bevisste på hva frafall egentlig er.
For egen del gikk jeg fem år i videregående skole og jobbet deretter et år før jeg begynte på høgskoleutdanning. Jeg synes ikke det har gått så verst med meg, sjøl om jeg ikke gikk rett gjennom videregående, derfor kan vi ikke se på det som en katastrofe at ikke alle har gjennomført innen den tidsrammen vi har satt som ”normert”. Det viktigste er at vi sørger for at alle elever oppnår en sluttkompetanse i form av vitnemål, fagbrev eller praksisbrev.

Våre elever er i hard konkurranse om jobber i framtida med elever i Europa og resten av verden. Vi konkurrerer fra et høgkostland. Det betyr at vi MÅ ha kunnskap og kompetanse som gjør våre ungdom bedre kvalifisert for jobber i vårt land. Da må vi også kunne dokumentere denne kompetansen for å være konkurransedyktige om de framtidige arbeidsplassene.

Jeg sa at frafall har mange årsaker. Det betyr at vi også derfor må angripe problemstillingen fra ulike innfallsvinkler.

Statistikken viser en klar sammenheng mellom elevenes kunnskaper og forutsetninger når de begynner på videregående, og grad av fullføring fem år etter. Ni av ti elever som oppnådde høyest poengsum fra grunnskolen, og som startet på videregående opplæring i 2006, avsluttet med studie- eller yrkeskompetanse på normert tid. Nesten alle disse elevene og lærlingene gjennomførte utdanningen i løpet av fem år.

Blant de elevene som gikk ut av grunnskolen med færre enn 40 grunnskolepoeng, oppnådde kun halvparten, eller færre, en formell kompetanse. For eksempel var det bare en av tre blant elevene og lærlingene med 30 til 34 grunnskolepoeng som fullførte. Over 40 prosent av disse sluttet underveis i utdanningsløpet.

Gode basiskunnskaper er derfor EN forutsetning for å fullføre. Og det har denne regjeringen grepet fatt i. Men vi må heller ikke glemme at de elever som har begynt på skolen som 6-åringer, fått utvidet skoledagen, vært gjennom lese- og mattestrategier og innføringen av Kunnskapsløftet – de går ikke ut av 10 klasse før i 2016.
Effekten disse tiltakene vil ha for gjennomføring av videregående skole, innen 5 år, vil vi altså ikke se før i 2021….

Vi er NØDT til å ha dette perspektivet inne også. De elevene som nå vurderes fem år etter videregående, har IKKE hatt grunnopplæring med Kunnskapsløftet. Disse elevene begynte på videregående når Kunnskapsløftet ble innført.

Alle elever som går i skolen i dag har vært gjennom en rekke endringer i løpet av sin skolegang. Effekten av de totale tiltakene er vanskelig å måle siden vi aldri ”har tid” til å se full effekt av en enkelt reform før nye grep lanseres. Det betyr ikke at Senterpartiet er kritisk til justeringer, men vi mener at dette perspektivet er underkommunisert i dag.

Justeringer under veis er helt nødvendig. En slik justering for å øke gjennomføringsgraden er prosjektet Ny GIV. Eller NY VRI som representanten Harberg kalte det i vinter :-)

Prosjektet er treårig, og vi står nå foran det siste året i prosjektperioden. Det er derfor interessant å høre om erfaringene fra prosjektet så langt og diskutere i Stortinget – underveis.
President, prosjektet består av tre deler:

1. Gjennomføringsbarometeret: som er felles mål for bedre gjennomføring i videregående opplæring og felles data- og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Veldig viktig.
2. Oppfølgingsprosjektet – som er bedre samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Her er det mange spennende prosjekter.
3. Overgangsprosjektet – systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune om tett oppfølging av svakt presterende elever som risikerer å ikke mestre videregående opplæring.

Jeg har besøkt en god del skoler forskjellige steder i landet som har deltatt i prosjektet. Jeg har på bakgrunn av det, og annen tilgjengelig informasjon, dannet meg mitt bilde av hvordan prosjektet er blitt mottatt og arbeidet med i ungdomsskolene og videregående skole. Jeg har også besøkt og lært om prosjekt der NAV og fylkeskommunen samarbeider om elevene, men det er kanskje det jeg kjenner minst.

Det som har slått meg som mest betydningsfullt – særlig blant ungdomsskolelærerne – er gleden og nytten av det de har lært på kurs. Kursingen av lærerne har gått ut på å gi dem kunnskap i hvordan de kan undervise og legge til rette mer praktisk. Det sier meg at vi har en god del å gå på mht praktisk didaktisk kunnskap innenfor det enkelte fag.

Det er bra at den enkelte lærer i prosjektet NY GIV får ny kunnskap, men det skolene har meldt tilbake er den positive effekten denne kursingen har gitt av overføringsverdi for resten av skolen: Andre lærere blir kurset i praktisk opplæring.

Senterpartiets utgangspunkt er at vi skal ha en skole som er så variert i metoder og innhold at det er unødvendig med prosjekt som NY GIV. Det er vår motivasjon for å ønske forandringer i Ungdomsskolen som setter praktisk kunnskap og mer variasjon høyere.

Det handler om at vi skal ta alle sanser i bruk for læring, da må vi også ha kunnskap om metoder som kan nå alle sansene. Et prosjekt som NY GIV sier meg at det er helt nødvendig at vi følger opp utviklingen av tiltakene i ungdomsskolen gjennom kontinuerlig fokus.

Motivasjon og lærelyst er helt avgjørende for den enkelte elevs læringsutbytte. Med de siste store skolereformene har elevenes mulighet til selv å VELGE mer ut fra egne interesser blitt gradvis svekket. For mange elever oppleves timeplanen teoretisk tung og lite motiverende. For andre oppleves den som for lite utfordrende og med liten mulighet til å fordype seg faglig.

For ikke mange måneder siden debatterte vi stortingsmelding om ungdomstrinnet. I meldingen refereres det til undersøkelser som viser at manglende motivasjon og mestringsfølelse er en tendens som forsterker seg gjennom ungdomstrinnet. Resultatet er at mange elever opplever skolen som lite relevant for eget liv og har vansker med å se nytteverdien av den undervisningen som blir gitt. Parallelt med bedre tilpasset og variert opplæring i basisfagene, er det behov for grep som gir elevene større motivasjon.

Senterpartiet mener at innføring av valgfag og arbeidslivsfag vil være viktige tiltak for å øke motivasjon og mestringsfølelsen og gi mulighet for valg som kan treffe flere elever. Slik vil valgfagene og arbeidslivsfaget være element som kan bidra til å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre videregående opplæring.

Statistikken viser at det fortsatt er en markant forskjell i fullføringsgrad mellom de ulike utdanningsprogrammene. En stor andel av elevene som begynner på studieforberedende utdanningsprogram, fullfører videregående opplæring. 32 000 elever startet på studieforberedende utdanningsprogram i 2006, og 83 prosent av disse fullførte i løpet av fem år.
50 prosent av elevene som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2006, begynte på en yrkesfaglig studieretning. Om lag 30 prosent av disse elevene fullførte utdanningen med en yrkeskompetanse eller et fagbrev. 25 prosent fullførte med studiekompetanse, mens 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde INGEN formell kompetanse i løpet av fem år.
Hele 28 prosent av disse elevene hadde sluttet i løpet av opplæringsløpet, mens 9 prosent fortsatt befant seg i videregående opplæring. (7 prosent hadde gjennomført hele utdanningsløpet, men strøk i ett eller flere fag.)

Bare drøyt halvparten av norske elever som starter på Vg1 bygg- og anleggsteknikk fullfører i dag med fag- eller svennebrev i løpet av fem år. Slik kan vi ikke ha det. Det er derfor helt nødvendig å ta grep underveis for å justere kursen, slik vi har gjort nå med ulike endringer i ungdomsskolen, og som vi må gjøre med endringer i videregående opplæring, spesielt innenfor yrkesfagene, gjennom stortingsmeldinga som kommer til våren.

Senterpartiet har tatt til orde for en rekke endringer innenfor yrkesfagene, og vil følge disse opp i arbeidet framover:

Det gjelder mer fleksible løp fra Vg1, bedre lærlingeløp og raskere ut i praksis, rett til påbygning etter fagbrev, flere ”hybrid-linjer” som TAF eller HAF, mer entreprenørskap, mer yrkesretting av fellesfagene, EVU for faglærere, bedre rådgivningstjeneste, bedre helse- og sosialtjeneste og gjennomgang av stipendordningene. Osv.

Jeg håper at prosjekt som NY GIV skal bli overflødige. Vi må ha en skole som legger til rette for at alle skal kunne lykkes. Da betyr det at skolen må sørge for å treffe elevene på en måte som utdanner, danner og motiverer for videre skolegang og yrkesliv.