NyAnalyse publiserer for tredje gang vårt Byråkratibarometer basert på fem nøkkeltall tilknyttet utgifter til administrasjon, byråkrati, ordførere og politisk styring i kommune-Norge.

Oversikten er basert på kommunenes egne tall som er levert til Statistisk sentralbyrå gjennom KOSTRA.

Barometeret viser at byråkratiet er ulikt fordelt i landet vårt. Det finnes dermed gode muligheter for forbedringer innen administrasjon i norske kommuner. Kommunestørrelse er en viktig indikator for at en kommune gjør det godt i barometeret. Det bekrefter at kommunesammenslåinger kan frigjøre penger på budsjettene til bedre tjenester over tid.

Barometeret finner store forskjeller i administrasjonsbyrde i kommuner med nokså tilsvarende innbyggertall. Det viser at lærdom fra de som styrer godt i en region må brukes til å bidra i andre kommuner. NB! Barometeret gir ikke vurdering av kvaliteten på administrasjon og andre velferdstjenester.

Topp 20 med lavest byråkrati i 2012 er;

Kilde: SSB/Kostra (2011-tall), beregnet av NyAnalyse.

HOVEDFUNN:

• Kommunene Larvik (Vestfold), Karmøy (Rogaland), Porsgrunn (Telemark) og Bergen (Hordaland) samt Ski (Akershus) har lavest byråkratibyrde.
• Kommunene på topp 5 har alle over ca 25.000 innbyggere. Det betyr nok at norske kommuner bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere der avstandene gjør dette mulig.
• Bergen er beste storby som i fjor med en 4.plass på barometeret. Trondheim faller fra 7. til 19.plass. Sandnes og Drammen rykker fremover fra i fjor.
• Akershus og Rogaland (med 7) samt Vestfold (med 6) har flest kommuner på ”topp 50”-listen.
• Beste Hedmark kommune kommer på 51.plass, nemlig Ringsaker. Finnmark har sin beste kommune på 192.plass med Sør-Varanger.
• Årlige lønnskostnader til administrasjon per innbygger varierer fra 1300-1800 kroner hos de beste kommunene til mer enn 7000 kroner hos de nederste.
• Utgifter til administrasjon og styring mv. i kommunene som andel av totalutgifter i kommunen varierer fra rundt 6 % til 20 %.
• Lønnsutgifter til politisk styring per innbygger varierer fra drøyt 100 kroner i større kommuner til 2000 kroner i flere mindre kommuner.

VURDERINGER:

• Færre rådhus vil på sikt kunne frigjøre ressurser til bedre velferdstjenester i mange norske regioner. Det er minst å hente der avstandene er størst, men alle fylker har et potensial.
• Ledere i norske kommuner kan gjøre en forskjell og se etter mulighetene for fornuftige sammenslåinger.
• Hvis ikke, vil Stortinget mest sannsynlig miste tålmodigheten og selv tegne kommunekartet på nytt.
• Kanskje det er bedre å ligge i forkant?

Lenke til hele Byråkratibarometeret legges ut her og på nyanalyse.no i løpet av torsdagen!

Kontakt Terje Strøm, på mobil 46 44 10 09, for mer informasjon, og fylkesoversikter.