To interessante avisartikler om midlertidig arbeid i dag.Dagens Næringsliv peker på regjeringens grunnholdning om at stillinger i prinsippet skal være faste.  «Steilheten i dette spørsmålet står i grell kontrast til arbeidsforholdene for to store grupper offentlig ansatte, nemlig akademikere og leger». Halvparten av alle leger ved sykehusene er ansatt på midlertidige kontrakter.

Vårt Land forteller at tallet på funksjonshemmede som vil ut i jobb kryper oppover, men arbeidsgivere ser det som risikosport å ansette dem. Mange som ikke har erfaring med funksjonshemmede arbeidstakere er ikke klar over alle mulighetene som finnes. Even Bolstad i HR Norge (en organisasjon som rådgir over 3.000 medlemmer fra privat og offentlig sektor i personalfaglige spørsmål) mener at det er uhyre viktig at funksjonshemmede får foten innfor i arbeidslivet for å redusere arbeidsgiveres opplevelse av risiko.

Så store lønns- og sosialutgifter som ansettelser innebærer, vil en lavere terskel inn i arbeidslivet ofte være en fordel både for arbeidsgiver og arbeidstager. Fra min egen tid vet jeg at ferievikarar og vanlige stillingsvikarer, kunne forbedre sine sjanser til fast jobb betydelig gjennom det  de viste i praksis. 

Jeg tror også at muligheten til å  ansette folk midlertidig i for eksempel inntil et år ville gi arbeidsgivere med usikre markeds- og rammebetingelser større fleksibilitet, og arbeidstagere en lavere terskel inn i arbeidslivet.

Det har vært en liten økning i antallet funksjonshemmede som vil ut i arbeid de siste to årene, og gruppen samlet sliter hardt med å overbevise arbeidsgivere om at de kan jobbe.

«De ga meg sjansen til tross for at jeg er blind og fra Iran. Det fungerer godt på jobben, både for meg og min arbeidsgiver. Det er et typisk eksempel på at man bare må få sjansen» sier Zahra Etebarigoharrizi (43), blind og innvandrer,med bachelor i psykologi fra Iran og mastergrad i spesialpedagogikk fra Universitetet i Oslo, snakker godt norsk og flytende engelsk i tillegg til en del fransk, arabisk og esperanto.

Man må ikke være så opptatt av prinsipper at det beste  blir det godes fiende.