Denne bloggposten er hentet fra Marianne Aasens blogg og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

" />

Nyhetene

Alle skal med – også i matte

Del med andre:
FacebookTwitterEpostDel

Nylig ble det kjent at gründerne bak NTG ønsker å starte privat realfagsgymnas. Jeg mener vi bør løfte realfagene for alle, framfor de få, om vi skal få flere til å studere realfag. Så hvordan gjør vi det?

Arbeiderpartiet er kritisk til egne spesialskoler innen realfag, først og fremst fordi vi mener det ikke vil virke. Gir det bedre skoleresultater? Fører det til at flere velger realfag?

For det første holder ikke sammenligningen med toppidrett. Skal du bli toppidrettsutøver eller musiker må du legge opp hele hverdagen rundt trening/ øving for å kunne holde det nivået som er nødvendig. Det kan det være krevende å få til innenfor den vanlige skolen. Toppidrettsgymnasenes rolle har vært å tilrettelegge for at unge idrettsutøvere ikke må velge bort utdanningen. Gjennom kombinasjonen tilrettelagt utdanning og et svært krevende treningsprogram, formes idrettsutøvere som også er forberedt på videre studier. Men dette gjelder ikke om du har et ekstra talent i språk eller matematikk.

For det andre: også flinke elever har krav på tilrettelagt undervisning på sitt nivå, ikke bare de som sliter på skolen. Det gjelder i alle fag, i alle klasser, på alle trinn. På alle norske skoler går det barn med spesielle talent. Det kan være barn med særlige sportslige, intellektuelle eller kunstneriske evner. Noen tar matematikk svært lett, andre har språkøre. Motoriske ferdigheter og musikalske evner er også genetisk betinget. Alle disse elevene har krav på å få utviklet sine talent på den skolen de går på. De har krav på tilpasset opplæring og det skal legges til rette for at disse barna også opplever en meningsfull skolehverdag. Å lage egne skoler for barn med spesielle talenter vil ikke bøte på den grunnleggende utfordringen: nemlig at det er mange barn i hele Norge som har talenter i mange fag som bør møtes mer offensivt enn i dag.

Da er det bedre å videreutvikle ordninger vi allerede har. Med Kunnskapsløftet ble en ny ordning innført. Ungdomsskoleelever skal nå kunne følge matte og engelskundervisning på videregående skole, om pensum på ungdomsskolen er for lett. Denne ordningen fungerer godt noen steder, andre steder benyttes den ikke. Norsk skole bør anstrenge seg mer for å gjøre undervisningen bedre for denne gruppen elever. Ikke minst er det mange muligheter med ny teknologi. KUF-komiteen besøkte i høst en skole i Haag, Nederland, hvor en gruppe av de beste matteelevene ble undervist av universitetsansatte direkte via skype. Å finne gode, praktiske og gjennomførbare metoder for å gi flinke elever et godt undervisningstilbud uansett hvilken skole de går på og hvor de bor hen, er den store utfordringen.

Vi ser heldigvis en økning av studenter som søker seg mot realfag. Det viser at realfagsstrategien vi har hatt i noen år begynner å virke. Et privat realfagsgymnas vil trolig rekruttere de som allerede er på realfagssporet, ikke nødvendigvis få flere dit. Skal vi lykkes med å få flere interessert i realfag, må vi gjøre realfagene artige og interessante for alle, framfor de få som vil få plass på et privat realfagsgymnas. Også her har norsk skole en vei å gå på.

En privat anekdote til slutt:
Jeg husker godt hvor hardt jeg jobba for å sikre 4`eren i matte på videregående skole. Mattelæreren var flink, men jeg trengte litt mer tid og måtte jobbe litt hardere enn de som syntes matte var lett. Det var de to gutta som satt nærmest meg i klasserommet som gjorde matematikk lettere for meg. Sammen jobba vi oss gjennom oppgavene, de forklarte der jeg satt fast. Og trolig lærte de seg stoffet enda bedre selv, gjennom å hjelpe andre. Jeg klarte en solid 4èr og en av dem har gjort karriere som ingeniør og forsker etterpå.

Klassekamerateffekten kalles dette. Og er kan hende en av forklaringene på at det å dele inn klasser eller skoler etter faglig nivå, ikke løfter skoleresultatene på en skole eller i et land. Det viser i alle fall forskningen.

Har du innspill til hvordan spesielt talentfulle og motiverte elever kan få større utfordringer i fellesskolen? Skriv det i kommentarfeltet!

Denne bloggposten er hentet fra Marianne Aasens blogg og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

reklame