Denne bloggposten er hentet fra Blue lines og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

" />

Nyhetene

Å Nave eller ikke Nave?

Del med andre:
FacebookTwitterEpostDel

Det koker i norsk samfunnsøkonomi. Jeg tenker ikke på BNP-veksten nå, men at noen få grupper benytter velferdsordninger til shopping av fritid. På sikt vil dette undergrave både skattemoral og fellesskapet i den nordiske modellen.

Jeg tror virkemidlene Åmli kommune satte igang etter at A-magasinet mfl hadde konkludert “godt å være trygdet i Åmli”, kan forsøkes flere steder. Feks er dette plikt til oppmøte og aktivitet i en periode som trygdemottaker “light”. Jeg anbefaler å lese DNs økse-kommentar torsdag fra Kjetil Alstadheim!

Problemet for samfunnet er at unge uten høy utdannelse i områder med få private jobbskapere blir passive. Det er en kombinasjon av distrikts-, jobb-, og holdningsproblem. Politikere har skjøvet denne utfordringen under teppet for lenge.

En annen sak er bruddet i lønnsoppgjøret for Fellesforbundet og Norsk industri. Det koker mellom partene. Jeg har spådd oppgjøret til tidenes diplomatiske øvelse. Årsaken er at olje, gass, og tilknyttede jobber kan betales med opptil 1 million i årslønn. Videre er kronen sterk og offentlig sektor etterspør også mange mennesker. Ingen vil gi etter, men lokale tillegg i enkeltbransjer kan bli høye til høsten. Jeg tror på mange måter tilliten er svekket i trepartssamarbeidet? De rene industriansatte er i mindretall; stab, ledelse, ingeniører, designere, IT folk og økonomer trekker opp lønninger i industrikonsern.

Argumentet om 50% høyere lønn for norske industriarbeidere skjuler relativt lavere lønn enn i mange vestlige land, for andre ansattgrupper i store bedrifter. Sjokket med kronekurs og outsorcing, rundt 2002-2003, har gitt bedre drift av norske eksportbedrifter. Svært mange fler er koblet til offshore og høye verdensmarkedspriser. Da kan de levere lønnsomhet og høye lønninger. På den annen side er etterspørsel fra deler av Europa på et lavmål. Frontfaget er under press.

Dagens rente på 1,5% er egentlig tilpasset 5-6% arbeidsledighet og “krise” i økonomien, og stimulerer en stor del av bolig- og forbruksrettet virksomhet. Mange glemmer også at sterk krone gir billig import av mange viktige innsatsvarer. I tillegg blir lønninger til ansatte i globale deler av produksjonen lavere i norske kroner. Slike nyanser mangler ofte i norsk lønnsdiskusjon.

På onsdag anslo Poyry at renten settes ned til 1,25%, at lønnsvekst blir 3% i 2013, og at oljepengebruk kommer ned på nær 2% av oljefondet. Det høres ut som et eventyr, og kan ikke være annet enn drømmerier, fra en ellers flink eks SSB’er. Ja, med 1,25% rente vil det koke over i norsk økonomi. Det ser jo faktisk ut som at verden går videre, og norske lønnstagere kan vente mer enn 3% i 2013. Halv fart av mulighetsrommet innenfor Handlingsregelen i ett viktig valgår og med stor eldrebølge rundt hjørnet, virker litt naivt.

Hvis veldig mange arbeidsinnvandrere tilbyr rett kompetanse, vil noen bransjer få mindre lønnspress. Er det den effekten Bjørnstad tror mest på?

Lenker til aktuelle tall:

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2231761.ece

http://www.ssb.no/lonnansatt/

http://www.ssb.no/forskning/artikler/2012/3/1331560369.32.html

http://www.ssb.no/emner/06/01/rapp_201149/

Denne bloggposten er hentet fra Blue lines og er skrevet av [author-name]. Les originalposten

Terje Strøm (NyAnalyse) Terje Strøm (NyAnalyse)

Terje Strøm er sjeføkonom i NyAnalyse. Han utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo og har ledet flere prosjekter knyttet til samfunnsaktuelle problemstillinger. Strøm har tidligere vært makroøkonom i NHO og finanspolitisk rådgiver på Stortinget for Høyre.

reklame