Så fikk vi bekreftet ryktene som lenge har versert. Magnhild Meltveit Kleppa går av som samferdselsminister. Inn kommer Marit Arnstad, nordtrønderen som mange har ønsket inn i regjeringen de siste årene. Arnstad kommer rett inn i arbeidet med å legge frem regjeringens forslag til ny Nasjonal Transportplan, et viktig arbeid med mange mulige utfall, jeg vil peke på de fire utfordringene som jeg mener er viktigst at Arnstad griper fatt i.

1. Planleggingsprosesser: Snooooooooork….. “10 år å planlegge en vei er standard”, dette sa en av veibyråkratene til meg for leden. I dag “feirer” vi 20 års jubileum for Ringeriksbanen, et jernbaneprosjekt som aldri kommer i gang. Nå skal man i gang med ny KVU(Konseptvalg utredning). Det går forferdelig mye penger med til planlegging, men langt flere penger går tapt som følge av manglende infrastruktur. Halveres planleggingstiden vil vi få både mer penger i de offentlige budsjettene og i de private.

2. Statlige kollektivinvesteringer: Kaos eller ny byutvikling? Statens Vegvesen regner ut fremtidig ÅDT(års døgns trafikk) for veiene i byene. I disse beregningene ser vi at det blir kaos uten større trafikkomlegging. Denne omleggingen får vi ikke til uten en helt annen deltakelse finansielt fra statlig hold. For Bergen handler dette om bybanen til Åsane, Oslo trenger en ny t-banetunnel og tilsvarende for de andre byene.

3. Finansiering og tempo: money money money Få investeringer er mer ønsket av et samlet næringsliv langs hele vestlandskysten og i de nasjonale interesseorganisasjonene som ferjefri kyststamveg. Nå bygges det i små etapper, til gigantiske kapitalutgifter, uten en helhetlig plan. Dette er sløsing med både tid og penger. Hele samferdsels Norge venter på en ny måte å tenke investeringer på. Dette handler ikke bare om mengden penger. Først og fremst er dette et spørsmål om hvordan pengene skal brukes.

4. Moderne jernbane: Alle vil, men ingen får det til? Marit Arnstad kan bli den første statsråden som får skikk på jernbanen, og da mener jeg ikke rutetidene. Høyhastighetsutredningen trakk tydelige konklusjoner, politikerne kan og bør følge opp med bevilgninger i allerde første del av Nasjonal Transportplan.