Nyhetene

En skole i framgang

Marianne A.

Norsk skole er i framgang. Det har du kanskje hørt Arbeiderpartifolk si opp til flere ganger. Her om dagen ble jeg utfordret på hvordan det er mulig å si at dagens elever er flinkere til å lese og regne enn før. Her er forklaringen:

Vi underbygger dette med å vise til store internasjonale undersøkelser. En av dem viser at norske 5. klassinger er best i Norden i matematikk. (TIMSS-rapporten s.15, figur 2.2) Noen har hevdet at denne påstanden er gal, fordi den tar utgangspunkt i en stor internasjonal undersøkelse hvor de finske og svenske barna er 4. klassinger.

Årsaken til dette er som følger: Norske elever begynner på skolen som seksåringer, mens de i Finland og Sverige begynner på skolen først som sjuåringer. Dette betyr at norske 4. klassinger er ett år yngre enn finske, svenske og danske 4. klassinger. Gjennomsnittsalderen for en norsk 4. klassing er 9,7 år, en finsk 4. klassing i gjennomsnitt er 10,8 år og en dansk er 11 år.

Opplæringstilbudet er likevel omtrent det samme – svenske og finske førskoleelever har samme nivå på undervisningen som norske elever i 1. klasse, og dermed er i realiteten norske 5. klassinger og finske og svenske 4. klassinger like gamle og har samme kompetanse. Forskerne bak undersøkelsen skriver derfor i rapporten: ” Vi kan også sammenligne det norske hovedresultatet på 5. trinn med resultatene for de andre nordiske landenes resultater på 4. trinn. I en slik sammenligning har elevene i alle de nordiske landene omtrent samme alder. Vi ser da at jevngamle elever i Norge presterer klart bedre enn Sverige, litt bedre enn Danmark og på nivå med Finland.” (Se TIMSS-rapporten s. 16)

Fordi aldersforskjellen er stor mellom norske 4. klassinger og 4. klassinger i andre land (ett år på dette tidspunktet i livet har stor betydning for læring), har forskerne valgt å undersøke også norske 5. klassinger, riktignok i et mindre utvalg, og derfor med større feilmarginer. På 5. trinn presterte de norske elevene klart over gjennomsnittet, og best i Norden. Tross feilmarginer kan vi ”likevel anta at målingene på 5. trinn gir et tilnærmet riktig bilde av situasjonen, blant annet fordi vi i Norge har ganske små variasjoner mellom skoler” (TIMSS-rapporten, s. 14), konkluderer forskerne bak rapporten. 5. klassingenes resultater er derfor sammenlignbare med de andre nordiske 4. klassingene, noe forskerne bekrefter.

Resultatene fra TIMSS-undersøkelsen viser at vi er på riktig vei i norsk skole. Norske 4. klassinger har størst fremgang av alle land i matematikk (TIMSS-rapporten, s. 20). Norge har også en klar fremgang for 8. klassingene.Lignende funn finner vi også i PISA, som omhandler generelle ferdigheter i norsk, matematikk og naturfag, og PIRLS, som omhandler leseferdigheter. Trenden er derfor tydelig: Norsk skole er i fremgang.

PISA-undersøkelsen i 2001 ble et sjokk for norske elever, lærere, foreldre og myndigheter – det sto mye dårligere til i norsk skole enn noen hadde trodd. Under Bondevik-regjeringen fortsatte pilene å peke nedover. Siden 2006 har imidlertid resultatene snudd og er på riktig vei: pilene peker oppover, takket være den formidable jobben som gjøres hver dag i den norske skolen, og takket være satsing på lærerne, ro i skolen og oppussing av skolebygg for å skape godt læringsmiljø.

(For ordens skyld kan det nevnes at gjennomsnittsalderen for 4. klassingene som gjennomfører testene ikke kan være lavere enn 9,5 år, og for 8.klassingene ikke lavere enn 13,5 år. Dette kravet førte til at elevene i England og New Zealand var på henholdsvis 5. og 9. trinn og elevene på Malta på 5. trinn, siden de hadde startet skolegangen allerede som femåringer. I tillegg testet Botswana og Honduras 6. og 9. trinn, Jemen 6. trinn og Sør-Afrika 9. trinn. At man måler elever på samme alder og med omtrent samme opplæringsbakgrunn er altså ikke unikt for Norge. Se TIMSS-rapporten s. 123)

Hva er TIMMS?

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevenes interesse for og ferdigheter i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn. I TIMSS 2011 deltok 63 land. TIMSS-undersøkelsen, sammen med PIRLS- og PISA-testene, har sammen fungert som en viktige pekepinn på hvor godt norske elever presterer sammenlignet med andre land, og undersøker utviklingen over tid, både nasjonalt og internasjonalt. TIMSS-undersøkelsen er gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, med forskningsstøtte fra Utdanningsdirektoratet.

Rapporten i sin helhet finner man her:

» http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/de-internasjonale-undersokelsene-timss-o.html?id=709619″

Nei til skolemarkedet

Noen tror på konkurranse. Alltid. Uansett. Jeg tror på konkurranse når det funker. På idrettsbanen. I produksjon av varer og for en del tjenester. Jeg tror ikke det fungerer når et menneske skal utvikle seg, ta til seg læring og opparbeide seg k…

Valgets første vinner

For noen forskere vil de neste månedene bli hektiske. Ikke minst vil de bli synlige i mediene og vil drive forskningsformidling på kjent vis, slik vi er blitt vant til når det nærmer seg valgdagen. Jeg tenker selvfølgelig på valgforskerne.
Hvem …

Ta Bieber inn i klasserommet

I dag lander Justin Bieber og hysteriet vil bli til å ta og føle på. Samtidig er det oppslag land og strand rundt om jenter som ikke har fått fri fra skolen, men som skulker for å oppleve sin store stjerne. Debatten om de skal få fri eller ikke …

Nivådeling – med måte

En av mine tegneseriefavoritter er Tommy og Tigern. En klassiker er da Tommy jubler over å ha fått karakteren 2 og synes synd på Marianne som fikk 5 på prøven. Hvorfor er du fornøyd, spør Marianne. Fordi alt er så mye enklere når ingen venter…

Da verden var i New York

I forrige uke ble deler av New York City invadert av verdens statsledere, et kolosalt antall sikkerhetsvakter, samt svært mange med et internasjonalt engasjement.
Høynivåuka, som også ble godt dekket i norsk presse, kalles denne uka som arrangeres…

Slik kan også du studere på Stanford

Blogg 3 om KUF-komiteens besøk i California
IKT-revolusjonen har enda ikke nådd utdanningssystemet.  Men nå begynner ting å skje. Denne bloggen handler om noe av det vi kan vente oss innen høyere utdanning.
Lær deg begrepet MOOCs. Forkortelsen …

Et økosystem av mennesker

Blogg 2 fra KUF- komiteen reise i California
Møtet med Silicon Valley, USAs mest berømte dalstrøk, var overveldende. Fra dette myldere av forskere, investorer, forretningsfolk,  konsulenter, studenter og entrepenører kommer de fleste teknologiske…

På besøk hos Google

Blogg  1 fra KUF-komiteens reisetil San Francisco, California
Mange snakker om det,  men færre kan konkretisere og gjennomskue konsekvensene av den digitale revolusjon. Der de vet mest om dette er i Silicon Valley-  trolig det stedet i verden akku…

Arbeiderpartiets sekser i matte

Norske elever må bli flinkere i matematikk. Resultatene burde vært bedre og kunnskapsnivået høyere både hos elever og matematikklærere. I dagens VG lanserer vi vår plan for mattefaget med seks hovedtiltak:
1.Tre nye mattetimer i uka; fordelt p

Glede i gymmen og gøy i mattetimen

To fag er spesielt viktige for elever som dropper ut av skolen: Kroppsøvning og matte. Dette er utsagn fra en av de mange, dyktige som jobber tett på ungdom som har gitt opp og som ikke ser noen framtid i skolen.
Hvorfor? Fysisk aktivitet gir opplev…

Skoleprivatisering løfter ikke kunnskaps-Norge

Høyre har nå gjentatte ganger røpet at de ønsker en ny privatskolelov med et frislipp for å starte opp privatskoler i Norge. De mener det vil gjøre den offentlige skolen bedre. Den samme argumentasjonen ble brukt da Sverige åpnet opp for en mas…

Privatskole som valgkamptema

Kristin Clemets blogg i opptakten til Høyres landsmøte er interessant av flere grunner. For det første forsøker hun å avpolitisere en av de viktige skillelinjene i norsk politikk, nemlig synet på private skoler. Det er helt i tråd med Høyres s…

Alle skal med – også i matte

Nylig ble det kjent at gründerne bak NTG ønsker å starte privat realfagsgymnas. Jeg mener vi bør løfte realfagene for alle, framfor de få, om vi skal få flere til å studere realfag. Så hvordan gjør vi det?
Arbeiderpartiet er kritisk til egn…

Kompetente barn – som mestrer både fagene og livet

Tenk deg et ustemt musikkinstrument. Sett så verdens beste musiker til å holde konsert. Det vil låte grusomt, til tross for muskerens briljante ferdigheter. Vakker musikk krever et stemt instrument. Kan dette bildet hjelpe oss i å lage en bedre sk…

reklame