Nyhetene

Geir Pollestad (Sp)

Geir Pollestad (Sp)

Geir Pollestad er vararepresentant til Stortinget for Senterpartiet fra Rogaland. han møtte som fast representant mens Magnhild Meltveit Kleppa var statsråd til 2012.

Statsråden som ikke vil svare.

Ketil Solvik-Olsen lovet, etter han hadde blitt samferdselsminister, at bilistene i Ryfast skulle spare milliarder på nye og bedre lånebetingelser i prosjektet. Jeg etterlyste hvilke rentekostnad prosjektet hadde med dagens rentevilkår og hvordan han skulle redusere regningen med milliarder. 

Det kan bli en tøff jobb for han. For om dagens rentevilkår holder seg gjennom prosjektets bygge og nedbetalingstid blir renteregningen på 800 millioner. Men statlig garanti ble pekt på som et tiltak han ville innføre. I dag har prosjektet kommunal og fylkeskommunal garanti. Det er en svært god sikkerhet som gir tilgang til lave renter. 
Jeg etterlyste hvor mye det å innføre en statlig garanti ville redusere renten. Det hadde han ikke noe svar på. Til tross for dette blir løftet om statlig garanti til veiprosjekter omtalt på ny av H og FrP i transportkomiteens innstilling til statsbudsjettet. 
Jeg forstår ikke hvordan de kan skryte så mye av et tiltak når han ikke kan si noe som helst om hvilken gevinst det vil gi. Han skryter stadig av alle utredningene som finnes i skuffene i departementet. Det burde jo da finnes en vurdering av dette tiltaket også – og i så fall må han dele den informasjonen med Stortinget om vi etterspør den. 
Ut fra det jeg forstår vil det å gi en statlig garanti bety svært lite for rentevilkårene. En garanti fra staten er selvsagt noe av den beste garanti som finnes, men jeg tror lånegiverne også har stor tillit til kombinasjonen av fylkeskommunal og kommunal garanti. 
Det kan foreløpig virke som Solvik-Olsen har vært vel høy og mørk i sine løfter til Ryfastprosjektet. Eller er det dette som betyr å ha byttet retorikk, men ikke politikk. 

Regjeringen handlet før den tiltrådte

Gjennomføringskraft er blitt det store honnørordet til regjeringen. De tar alle virkemidler i bruk for å fremstå som handlekraftige. Samferdselsministeren sier «regjeringen har innført nye krav til vinterdekk og mønsterdybde…osv» 

Jeg tar det utgangspunktet at når en statsråd sier «regjeringen» så mener han den regjeringen han selv er en del av. Og i så fall bløffer Solvik-Olsen om kravene han påstår å ha innført. I følge lovdata trådte disse endringene i kraft 30. august 2013. Da het statsråden Marit Arnstad og regjeringen Stoltenberg 2. http://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2013-08-30-1038 
Det er bra at kontrollvirksomheten styrkes med 3 mill. Dette er også litt kreativt, for departementet flytter pengene fra post 30 til post 23 og går med full hornmusikk til stortinget. Men da statsbudsjettet for 2013 ble vedtatt stod det som vanlig at pengene under post 30 kan nyttast under post 23. Det er altså fullstendig unødvendig å gå til stortinget. Det kritikkverdige er at stortinget nå skal engasjere seg i detaljer i interne prioriteringer hos statens vegvesen bare fordi FrP skal synliggjøre at de gjør noe. Og la meg understreke: Det er bra at kontrollene øker, men det blir mye byråkrati kun av PR-hensyn. 
[Statsråden hevder på twitter at de 3 mill er nye penger. Jeg skal gi han delvis rett i det. Pengene som er omdisponert er i prp pekt ut til å komme fra de 500 som er tilført. Men jeg har rett i at 3 mill kunne vært tilført post 23  fra post 30 uten å gå til stortinget. Derfor lar jeg tekst stå med denne kommentar. Det er uansett snakk om en hale i slaktetida og formålet er bra og viktigst: absolutte krav gjør at det blir mulig å gjennomføre effektive kontroller på grensen.] 

Lobbyregister

Spørsmålet om lobbyvirksomhet er på nytt løftet opp på den politiske dagsorden. Det er uklarheter rundt landbruksminister Sylvi Listhaug som er årsaken. Nå mener jeg at problemet med Listhaug ikke er listene hennes, men politikken hun og regjeringen sier de skal føre. 

Men i avisredaksjonene har de ett svar på hvordan dette med lobbyvirksomhet kan bli mer oversiktelig/kontrollert: Lobbyregister! Jeg er ikke overbevist. 
Jeg sier det fordi jeg i ett år førte et lobbyregister på bloggen min over alle møter jeg hadde. Det var fint det, men problemet var at det langt fra ga en fullstendig oversikt over den påvirkningen jeg ble utsatt for. Jeg registrerte alle avtalte møter på og utenfor Stortinget, men ikke telefoner, brev, eposter, konferanser og tilfeldige møter med folk. En halv åpenhet er verre enn ingen åpenhet. 
Jeg tror det må være opp til den enkelte representant og vår kontrakt med velgerne som er avgjørende. Vi får ta ansvar selv for den kunnskap, argumentasjon og påvirkning som vi blir utsatt for. 
Skal man gjøre noe som vil kunne ha reell betydning så er det større grad av offentlighet rundt møter og reiser i departementene. Her er det enklere å få det til rent praktisk, politikerne her er ikke folkevalgte og man sitter med ansvar for enkeltavgjørelser. 
Så mitt standpunkt er: 1. Legg tilrette for at hver enkelt representant på Stortinget kan føre lobbyregister. 2. Innfør offentlighet rundt alle møter og reiser i departementene. 

Og ja: Jeg mente det samme for ett halvt år siden og:) 

Kæ æ dæ lov å klaga på

Æg får en del spørsmål om keffor me kritisere den nya regjeringå før de he fått lov te å visa seg fram. Og æ dæ ikkje en uskreven regel om atta regjeringå æ freda i hondre dage. 

Svare æ både ja og nei. 
Ei regjering ska få ei stonn på seg å levera politikk. Dæ betyr atta me ska ikkje nå kan forventa at Segwayen æ lovlige. Dæ må de få ei stonn på seg for å gjønnåføra. Det trur eg dei fleste er enige i. Me forventa heller ikkje at køane på motorveiene ska forsvinna det fyssta året. 
Men når en minister seie noge dumt. Eller går inn for en politikk så en æ uenige i, så æ dæ bara å fyra laust uden å tella te hondre. 
Så merke eg meg at di he vorte nokså hårsåre oppe i samferdselsdepartementet. De meine at me ikkje kan kritisera dei for løftebråde om bompenga. For osse så va bompenga noge me brukte fordæ me var meir mod dårlege veie enn mod bompenga. Når FrP sa i valgkampen at om dei kom i regjering så sko bompengane forsvinna (uden forbehold) så kan me frista litt i de når me nå ser at de ikkje får det te i dæ heila tage. 
Det me sjølsagt ikkje vil kritisera er om landbruksministeren ikkje greie å kutta 5 milliarda i støtte te landbruge, men kun ende opp på to eller tri milliarda. Eller om arbeidsministeren ikkje svekke arbeidstagarane sine rettigheda så møje så de he lovt. 
Dæ så uansitt æ viktig æ atta me au huse på å seia kæ me vil. Dæ va ikkje alltid opposisjonen så flinke te i dei åtta føre årå. Dæ må me husa på. 
Eg haore på ptoen på radioen atta dæ va stadigt flaire så brogte dialekt på sosiale media, så då æ dæ au prøvd ut. 

Kvifor bør ein vere med i eit politisk parti

Mykje av valkampen handlar om kven som skal få kva. Prioritering av og omfordeling pengar er ein viktig del av politikken. Eg meiner likevel at eit levande demokrati krev noko meir av oss. 

Politikk og politiske parti er ikkje ein butikk der ein skal gå for å få noko og der ein vel det partiet som har det beste tilbodet. Med Framstegspartiet si nyvunne erfaring frå regjeringskontora så trur eg det er eit rom for å ta eit oppgjer med politikken som der ein ropar ut: «røyst på meg så skal du få billegare bensin og sprit» No ser ein at det berre var eit lokketilbod. 
Politisk arbeid handlar om å gje noko til fellesskapet utover skattepengane. Det handlar om å søke saman for å få kunnskap og for å drøfte tanker og ideer som ein har. Ein skal både seie sitt og lytte til kva andre har å seie. I Noreg er det tradisjonelt dei politiske partia som har denne rolla, men sjølvsagt pågår det ei minst like viktig demokratibygging på mange andre område som idrettslag, lokalhistoriske foreningar, på arbeidsplassen og rundt kjøkkenbordet. 
Eg meiner å sjå ei utvikling der dei politiske partia har utvikla seg til salskontor for partiet sine standpunkt. Det er ikkje ei ønskeleg utvikling. Det som har hatt mest å seie for mitt politiske virke er det tilbodet som partiet har gitt i form av kurs i Senterungdomen og studieringar. 
For mange år sidan hadde Senterpartiet ein studiering som ein kalla «aksjon lokalsamfunn». Eg vart sett opp i ein studiering om eldreomsorg. Det var kaffi, kringla og god drøs. Men me måtte bidra – og det vesentlege var ikkje kva partiprogramet sa, men kva me meinte. Det me diskuterte skulle ikkje ende opp i eit stortingsvalsprogram eller i eit framlegg i Stortinget. Det skulle bare sveve rundt i stova der me sat saman med lukta av kaffi, kringla og ein mogleg eim av fjos. 
I ei tid med resultatmålingar, effektivitet og hastverk må ein ikkje gløyme at demokrati er slow motion. Og at det ikkje er uviktig det ein kan læra av andre. Truleg har alle mennesker meir kunnskap inne i seg enn dei fleste bøker. 
I ein profesjonalisert politikerkvardag full av OPS, CCS og mandat i tryggleiksrådet så er det fort gjort å ikkje sjå kor viktig grasrota er. Kva styrke og kraft som ligg i grasrota når den reiser seg. Den 50 år lange norske EU-kampen er eit døme på kor hjelpelaus eliten er når grasrota vakner til kamp. 
Kva var poenget for meg med å skrive dette: Det var eit forsøk på å få deg til å melde deg inn i Senterpartiet. Ikkje fordi me skal gje deg betre råd og eit finare smil, men fordi me treng deg og dine meininger. 

Slå ring om heilagdagsfreden

Slå ring om heilagdagsfreden. 

Den nye regjeringa seier dei vil ha sundagsopne butikkar. Dette for å gje folk fridom til å handle når dei måtte ynskje. Senterpartiet vil gå mot ei utviding av høvet til å halde ope på sundagar. Eg er glad for at Kristeleg Folkeparti vil det same, men eg stussar på grunngjevinga som partiet nyttar. 

På KrF sin nettstad kan ein lese fylgjande frå partileiar Hareide: «Å unngå søndagsåpne butikker er først og fremst viktig av hensynet til arbeidstakeres sosiale og velferdsmessige behov. Dessuten er dyrt for samfunnet.» 

Eg er heilt samd i at det er to gode grunngjevingar, men det viktigaste argument mot sundagsopne butikkar, heilagdagsfreden, er totalt fråværande i saka på KrF sin nettstad. Eg meiner det er godt oppsummert i paragraf 1 i lova som regulerer dette: «For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.»

Eg synest me skal ha rom i debatten for å seie at me ikke ynskjer at sundagen skal vere som andre dagar. Saka handlar ikkje berre om logiske argument, men at me har respekt for det tredje bodet som seier at ein skal halde kviledagen heilag. Eg trur KrF er samde i det, men at dei berre har gløymt seg litt bort.

Innholdsløst fond

I Regjeringserklæringen til regjeringen Solberg står det: 

Etablere et infrastrukturfond på 100 mrd. kroner som bygges opp over inntil 5 år. Avkastningen øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur, med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.

Dette høres veldig fint ut, men betyr det noe i praksis? Er det en smartere og mer moderne metode som vil gi både mer penger til infrastruktur og mer effektiv utbygging av infrastruktur? Eller er det bare et innholdsløst retorisk grep? Det er nok kun på det siste spørsmålet at svaret er ja. 
Når et slikt fond er på plass med 100 milliarder i år 2018 eller 2019 vil det gi en årlig avkastning til infrastruktur på rundt 4 milliarder kroner. Det er mindre enn 10 % av det som etter gjeldende transportplan skal brukes til veg og bane hvert år. De resterende 90 % må bevilges over statsbudsjettet. Bompenger kommer i tillegg. Fondet garanterer på ingen måte nivået på bevilgningene til samferdsel. Avkastningen fra «oljefondet» reduseres tilsvarende, så forslaget skaper heller ikke mer penger. 
Kunne et fond vært innrettet på en måte som ga effekt? Ja, dersom det var på 1000-1500 milliarder. Det kunne også hatt effekt om avkastningen hadde vært øremerket en snevrere oppgave. For eksempel rassikring eller vedlikehold av fylkesveier. Poenget er at et fond ikke har noe effekt før det fullfinansierer den oppgaven det er opprettet for. 
Regjeringen må lengre ut på landet med infrastrukturfondet

Store muligheter for samferdsel

Det kommer til å bli noen hyggelige år for FrP i samferdselsdepartementet. Frp gikk få dager etter valget på to blanke nederlag for sin samferdselspolitikk. 1. bompenger skal brukes på omkring samme nivå som i dag. 2. handlingsregelen skal følges. 

Det ser heller ikke ut som om det 
kommer en helt ny transportplan. Det er bra for de har arvet en svært offensiv og moderne transportplan. Det er svært vanskelig å finne tiltak som oppfyller følgende to krav: 1. Ikke står i den vedtatte planen. 2. Vil bidra til mer vei og bane. 
Forslaget om et eget fond er nytt, men vil ikke bidra til mer vei og bane. Det er ren symbolpolitikk. Et fond på 100 milliarder vil kunne gi en avkastning på for eksempel 4% eller 4 milliarder kroner. Dette er en liten del av det totale vegbudsjettet. Og det har ingen betydning om pengene kommer fra fondet eller bevilges slik de resterende 90% av samferdselspengene gjør. 
Forslaget om å øremerke deler av bilavgiftene til samferdselsformål er litt i samme gata. Om pengene kommer fra en spesiell avgift eller fra inntektsskatt eller utbytte fra NSB spiller liten rolle. 
Dette ville selvsagt stilt seg annerledes om samferdsel skulle vært fullfinansiert på denne måten. Da hadde man hatt en modell som lignet mer på det man har i luftfarten. 
Det er ikke noe galt å gjøre disse to grepene, men det er ikke noe som vil gi Norge autobahn før påske. 
Å etablere et eget veiselskap skal jeg heller ikke dømme for hardt, siden jeg foreslo det samme i forbindelse med programarbeidet i Senterpartiet. Selskapet skal imidlertid kunne ta opp lån. Det vil enten være en fiks måte å omgå handlingsregelen på eller skyve regningen til fremtidens skattebetalere. Det bør ikke gjøres. 
Så skal staten garantere for bompengeselskapenes lån. Det vil ikke gi mer enn helt ubetydelig lavere rente, men er heller ikke dumt. Det vil også bli mer logisk når vi får færre bompengeselskaper slik den rødgrønne regjeringen bestemte. Og forslaget om statlig garanti er tråd med Senterpartiets partiprogram. 
Så skal de bruke OPS. Offentlig Privat Samarbeid. Her er gjennomføringsstrategien klok. Stoltenberg 2 tok den metoden i bruk for utbygging av E6 Helgeland. Finansieringen derimot er dyr og skyver regningen fremover i tid. Men dette er en ideologisk greie for Høyre. Så da må vi bare sørge for at de velger rett strekning og første prosjekt bør bli E39 Ålgård -Søgne. 
Oppsummert: greier FrP å gjennomføre vår transportplan så vil det være svært bra. Vei og bane koster. De må være villige til å prioritere feltet for å finne de pengene som trengs i transportplanen. Det er ikke noe hokkus pokkus i regjeringsplattformen som gjør at tempoet vil øke eller kostnadene stupe. 

Energi og miljø

Senterpartiets stortingsgruppe har bestemt at jeg skal være partiets mann i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Det var høyt oppe på ønskelisten min og jeg ser frem til å jobbe med feltet. 

På begge områdene har de fleste partier fine formuleringer om hva man vil oppnå. Det blir alltid verre når politikken skal konkretiseres. «Vi må forurense mer for å få ned utslippene» er en dårlig leveregel. 
Det aller viktigste vil være å sikre at den store utbyggingen av fornybar energi fortsetter. Og jeg vil også jobbe med hvordan vi bruker strømmen vår til å gjøre samfunnet mer miljøvennlig. 
Olje- og gass vil være en viktig næring for både Rogaland og Norge i lang tid fremover. Jeg ble på et møte med stortingsbenken og oljenæringen i forrige periode presentert som «den eneste som ikke tilhører menigheten». Bakgrunnen var motstanden mot å åpne Lofoten og Vesterålen. Jeg registrerer nå at både Bent Høie og Solvik-Olsen sitter i en regjering som har «fredet» områdene. 
For Senterpartiet vil balansen mellom vern og bruk alltid være viktig. Vern er et virkemiddel – aldri et mål. I tillegg kommer det nok til å bli mye oppmerksomhet på rovdyr. 
Det blir spennende tider. Ser frem til å komme i gang. Og selvsagt vil jeg som Senterpartirepresentant for Rogaland jobbe med alle saker som er viktige for fylket. 

E39 Ålgård-Søgne: Det perfekte OPS-prosjektet!

Den nye regjeringen har lovet å bruke mer penger på samferdsel enn det som de rødgrønne partiene har lagt opp til i den vedtatte transportplanen. Jeg mener selvsagt at vår plan for de neste ti årene er svært god. Men jeg registrerer følgende budskap på FrPs nettsider: 

«Dersom det blir regjeringsskifte etter høstens stortingsvalg, er de borgerlige partiene enige om at det ikke tar mange månedene før transportplanen som legges fram neste uke, blir skrotet» [20. mai 2013 er datoen til saken, så jeg antar at det vises til stortingets innstilling i saken] 

Når nye prosjekter nå skal realiseres så vil jeg mene at E39 Søgne-Ålgård er et svært godt prosjekt til å organiseres som et OPS-prosjekt/sammenhengende utbygging i en eller annen form. OPS er en dårlig løsning, men skal man først benytte det så taler følgende for at E39 Søgne-Ålgård er helt i toppen når det gjelder strekninger som er egnet for en slik utbygging. 

- strekningen er passe lang. (190km) Kan ikke defineres som klatt. Vegen er i tillegg en del av ferjefri og opprustet E39 mellom Kristiansand og Trondheim. 

- strekningen er svært ulykkesutsatt og er ofte stengt på vinterstid. 

- strekningen har kommet passe langt i planleggingen. Gjennomført KVU/KS1 for hele strekket. Ingen fare for overinvestering ved bygging av smal firefeltsveg. 

- «Enkelt» terreng å bygge i. Liten risiko for entreprenørene/finansieringsselskapene. Tilsvarende det som er i OPS-prosjektene Grimstad-Kristiansand og Lyngdal – Flekkefjord. 

- Entreprenørmarkedet særlig på Sørlandet har kapasitet. 

- Lite sannsynlig at det vil bli store protester på en statlig plan for strekningen.

- Strekningen Kristiansand – Søgne og Ålgård – Stavanger ligger inne i NTP og bør ikke inkluderes i OPS-prosjektet. 

Eneste argument mot er at det ligger et eksisterende OPS-prosjekt på strekningen. Jeg mener denne delen ikke trenger utbedring nå, men det er vel også mulig å forhandle frem en avtale for å slå sammen prosjektene. 

Så i den nye transportplanen er det bare å sette i gang. Og nå er også FrP blitt for bompenger så tror jeg faktisk dette kan bli en realitet. Om H og FrP nå gjør det de har lovet å gjøre. 

Miljøpolitikk som ikke virker – med konsekvenser som svir.

Miljøpartiet de Grønne foreslår å avvikle all petroleumsvirksomhet fullstendig innen 20 år

Jeg tar partiet på alvor og spør hva det ville bety om Stortinget vedtok et slikt mål etter valget? For det første ville all planlegging av nye petroleumsprosjekter stoppe opp. For det andre ville alle større investeringer i eksisterende felt stoppet. Aktiviteten ville på kort tid stupt. 

Oljeindustrien er en industri preget av langsiktighet. Så en konsekvens av en slik varslet stopp om 20 år ville kommet umiddelbart og bety at titusenvis av mennesker i Rogaland hadde mistet jobben. Boligprisene i regionen ville kollapset som en følge av dette og ført størstedelen av regionens unge og mange andre ut i et nesten uvirkelig økonomisk uføre. 

Det er synd at et parti med ambisjoner om å møte på Stortinget ønsker å føre en slik politikk. Det er også tvilsomt om en slik stans ville påvirket de globale utslippene av klimagasser i positiv retning. 

Og så kan det virke som om miljøpartiet mener vi skal trøste oss med statsprodusert hasj. Jeg vil heller ha en langsiktig miljøpolitikk som virker. 

På sikt blir alt så meget bedre

Fremskrittspartiet og bompenger er et spennende tema å følge med på. Jeg har nesten en følelse av at der er her begrepet «å tale med to tunger» ble skapt.
I nysalderingen av statsbudsjettet for 2012 hadde FrP ved saksordfører Ketil Solvik-Olsen et forslag om å bruke 25 milliarder kroner på å fjerne bomstasjonene. Dette skjedde 18. desember 2012. 
I dagens Stavanger Aftenblad har FrPs Kristoffer H. Nagell-Dahl et innlegg der han skriver «…Frp vil på sikt avvikle bompengeprosjektene som er i drift i dag.» 
Alle bompengeprosjekter som vedtas av Stortinget har en sluttdato for innkrevingen – og vil altså bli fjernet på sikt. det er neppe dette Nagell-Dahl har ment. Det er likevel noe helt annet å love å gjøre noe på sikt enn å fjerne alt i nysalderingen av budsjettet slik FrP pleier å gjøre i sine alternative forslag. 
Nå må Solvik-Olsen klargjøre om det er de han mente i desember som gjelder eller har det kommet inn «et på sikt» i FrPs bompengepolitikk. Kan jeg og andre norske bilister forvente at vi kan fjerne bompengebrikken 1. januar 2014 om dere skulle komme i regjering etter valget? 
Det er ille nok å tenke seg muligheten for en regjering der FrP er med etter valget – og så kan vi i tillegg risikere å måtte betale bompenger. 

Partirekneskap: Auka matproduksjon og styrka tollvern

Kva har det skjedd med lovnadane Rogaland Senterparti ga i 2009? (Med utgangspunkt i vår valbrosjyre)»Senterpartiet vil auka norsk matproduksjon og styrka tollvernet»Status: Landbruksmeldinga legg opp til ein auke i matproduksjonen på 20% dei neste 2…

Den gode søndagskvelden

I en travel hverdag med en hektisk jobb der det strengt tatt er utenkelig å få gjort alt man egentlig burde ha gjort så er søndagskvelden en kjærkommen frihavn. Søndagskvelden gir rom for tanken om alt man skal få gjort den neste uken. 

Til å legge planen om hvor ekstrem effektiv man skal være. Den neste uken kommer man ikke plutselig til å engasjere seg i en debatt på twitter. Den neste uken kommer ingen fly til å være forsinket. Den neste uken skal det ikke brukes tid på samtaler med partifolk i kantinen. 
Den neste uken skal man kun beslutte, håndtere og kommentere i et tempo som ingen utenfor det hvite hus har opplevd. 
Så er det bare det en hake ved det hele. I morgen er neste uke dyttet en uke frem. Så da får man kjempe seg gjennom den uken slik man jobbet seg gjennom den forrige. 
Skal man bli fornøyd med egen innsats så er det egentlig best å se et par uker tilbake i tid. Da tror jeg de fleste av oss vil oppdage at det er ikke så lite som er gjort. 

Ååååå staten kom å tving oss

I dag var jeg på møte i næringsforeningen i Stavanger-regionen sammen med 1. kandidatene til stortingsvalget. Næringsforeningen kunne vise til at 94% av bedriftene ville ha kommunesammenslåing. De fleste partiene er enig i det. Senterpartiet er li…

reklame